Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) representerer Norge i EU-organet BEREC. 

Hvem skal betale for internett?

Diskusjonen om hvem som skal betale for bruken av internett, er høyt på agendaen i Europa. Internettilbyderne i bransjeorganisasjonen ETNO, krever at plattformtilbyderne betaler mer for bruken av internett. Bransjeorganisasjonen for plattformene, hevder at de allerede bidrar med investeringer for sin del av infrastrukturen, og at internettilbyderne er avhengige av innholdet disse tilbyr over internett.  

Hva er problemet?

Rapporten som BEREC publiserer i dag, er et bidrag til denne debatten. Rapporten beskriver flere problemstillinger som kan gi grunnlag for regulatorisk oppfølging i tiden fremover: 

  • Internettilbyderne og plattformtilbyderne dominerer innen ulike deler av internetts økosystem. Relasjonen mellom disse tilbyderkategoriene vil kunne påvirke reguleringen av ekommarkedene. 
  • De største plattformtilbyderne for mobilt internett har etablert egne økosystem med appbutikker for distribusjon av apper som til dels fortrenger innholdsdistribusjon via den åpne weben. 
  • De største plattformtilbyderne etablerer sine egne økosystem som gradvis brer seg ut over større deler av internetts totale økosystem, som for eksempel skybasert tjenesteproduksjon. 
  • Sterke nettverkseffekter og liten kundebevegelse forsterker markedskonsentrasjonen innen blant annet operativsystem og skytjenester. Dette er områder som ikke dekkes av tradisjonell ekomregulering. 

Debatten er ikke ny

Debatten om hvem som skal betale for bruken av internett er ikke ny. Allerede i 2012 lanserte ETNO et tilsvarende forslag om å endre måten trafikken på internett takseres.  

Internettakseringen baserer seg på at sluttbrukerne betaler abonnement til sin internettilbyder for å knytte seg til internett som dekker kostnadene til å sende og motta internettkommunikasjon. Forslaget til ETNO var at trafikken i stedet skulle takseres basert på hvor trafikken sendes fra, noe som ville gjøre at innholdstilbyderne ville takseres i vesentlig større grad enn i dag. 

Den gangen endte debatten med internasjonal enighet om å ikke foreta en slik drastisk omlegging av samtrafikken på internett. Også BEREC argumenterte for å beholde eksisterende takseringsmodell, hvor hovedargumentet var at den foreslåtte omleggingen sannsynligvis ville nødvendiggjøre regulering av internettilbyderne på samme måte som reguleringen av telefonmarkedet. 

Bli hørt i debatten

Rapporten «Internet Ecosystem» er på høring frem til 22. juli. Alle som ønsker, kan gi høringsinnspill som kan sendes direkte til BEREC fra denne nettsiden (berec.europa.eu).  

Nkom er aktiv deltaker i BERECs arbeidsgruppe som utarbeider rapporten om internetts økosystem. Rapporten vil også kunne få betydning for reguleringen av internett i Norge. Endelig versjon av rapporten er planlagt publisert innen utgangen av året.  

BEREC har et omfattende arbeidsprogram og arbeider også med relaterte problemstillinger, som spørsmålet om reguleringen av nettnøytralitet fortsatt fungerer som den skal, samt spørsmålet om samtrafikkregimet på internett fungerer tilfredsstillende. 

Rapporter og dokumenter

Hva er nettverkseffekt?

Nettverkseffekt er en karakteristikk som gjør at en tjeneste får økt verdi for en bruker av tjenesten avhengig av antallet andre brukere av tjenesten. Hvis du for eksempel er bruker av en plattform, er det ikke så interessant når du er nesten alene på plattformen. Men verdien for brukeren øker jo flere andre brukere du kan nå via plattformen. 

Nettverkseffekter kan også være indirekte hvis det er ulike brukergrupper tilknyttet tjenesten. Eksempler kan være annonsører og annonseleser, eller app-utviklere og app-brukere. Slike plattformer har indirekte nettverkseffekter, det vil si desto flere brukere det er på den ene siden, desto bedre er det for brukerne på den andre siden.