Offentlig støtte til utbygging av bredbånd og mobil

Hva er offentlig støtte til utbygging av bredbånd og mobil?

Digitaliserings og forvaltningsdepartementet (DFD) har ansvaret for ordningen med offentlig støtte over statsbudsjettet til utbygging av bredbånd og mobil. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en fordelingsnøkkel utarbeidet av DFD i samråd med Nkom.

Offentlig støtte er et virkemiddel for å stimulere til utbygging av bredbånd og mobil i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut digital infrastruktur. I slike områder kan stat, fylkeskommune og kommune, etter gitte kriterier gi offentlig tilskudd til utbygging av bredbånd og mobil. Offentlig støtte er i utgangspunktet ulovlig i henhold til EØS-avtalen. For at slik støtte skal være lovlig, foreligger det et sett regler for bruk av offentlig støtte som må følges. Disse reglene omtales videre som statsstøtteregelverket.

Reduser kostnadene i utbyggingsprosjektene med Ekomportalen

Ekomportalen er en del av bredbåndsutbyggingsloven og skal bidra til å redusere kostnadene og miljøpåvirkningen, samt styrke bærekraften, i utbyggingsprosjekter. Dersom kommunene/fylkeskommunene har gode rutiner på å rapportere til Ekomportalen i henhold til registreringsplikten i loven, vil en kunne få økt gjenbruk av infrastruktur og legge til rette for mer samordning av bygge- og anleggsarbeid. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å benytte Ekomportalen aktivt for å redusere kostnadene i utbyggingsprosjektene. Som bieffekt vil dette også kunne gi inntekter eller redusere egne kostnader. Ekomportalen kan bli et obligatorisk krav i fremtidig bredbåndsstøtteordning.

Mer informasjon om Ekomportalen og bredbåndsutbyggingsloven

Bredbåndsstøtteordningen 2026

Ordningen fra 2026 er basert på ny notifisert ordning som ble godkjent av EFTA sitt overvåkningsorgan, ESA, i februar 2026. Selve vedtaket kan dere finne her. Ordningen gir nå ikke bare mulighet for å gi støtte til bredbånd på faste adresser, men også mulighet for å gi støtte til å bedre arealdekningen på mobil. Den nye ordningen utvider videre antall støtteberettigede adresser på bredbånd.

Fylkene har som tidligere ansvaret for å forvalte og tildele midlene i ordningen på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Retningslinjer for ordningen settes gjennom oppdragsbrevet fylkene mottar.

Nasjonale retningslinjer for 2026 finner dere her.

Tildeling av midler for 2026

I oppdragsbrevet fra DFD får fylkeskommunene informasjon om hvor mye støttemidler de er tildelt, her er oversikten for 2026:

I tillegg til tildelte støttemidler for 2026, har fylkeskommunene overført en større mengde ubenyttede midler fra tidligere tildelinger til 2026-ordningen.

Sentrale frister – støttemidler 2023 til 2026

Generelle frister uavhengig tildelingsår

Informasjon om bredbåndsstøtteordningen tidligere år

Her finner du informasjon og retningslinjer for tidligere tildelinger. Denne informasjon er viktig dersom du forvalter midler tildelt under tidligere års tildelinger. Nkom presenterer her en interaktiv oversikt over ferdigstilte prosjekter. 

Informasjon om prosjekter, lokasjon, grossisttilgang og kontaktinformasjon til utbygger finnes på side 4 i den interaktive oversikten.

Dekningskart og dekningsinformasjon fra Nkom

Det er dekningsdata for utgangen av 2025, publisert mai 2026, som er siste gjeldene dekningsundersøkelse. Dekningstallene er tilgjengelig i filer for nedlastning (se under). 

Dekningsdata med oversikt over alle bygg kan lastes ned som csv-filer under:

• Dekning2025_Alle_teknologier
• Dekning2025_Kablet
• Dekning2025_Fiber

Filene viser rådata for alle adresser i Norge i .csv format. Merk at en kan filtrere på hvorvidt adressene har helårsbolig eller fritidsbolig. Se spesifikasjonene for datafelt under.

Alle_teknologier viser all fast bredbåndsdekning per bygning, inkludert fast trådløst bredbånd (men eksklusive mobilt bredbånd).

Kablet viser dekning basert på kun kablede forbindelser

Fiber viser dekning kun for fiber

Feltene under forklarer datafeltene i csv-filene:

• Adrid: Adresseid, ref Matrikkelen
• Komnr: Kommunenummer
• Komnavn: Kommunenavn
• Fylke: Fylkesnavn
• Ertettsted: Adressen ligger i tettsted (1) eller er grisgrendt (0)
• Erbolig: Verdi lik 1 hvis adressen har bygninger med bygningstype som tilsvarer helårsbolig, dvs < 160.
• Erfritid: Verdi lik 1 hvis adressen har bygninger med bygningstype som tilsvarer fritidsbolig, dvs 161 - 163
• Nord: Koordinat nord
• Ost: Koordinat øst
• nedxxx: Verdi lik 1 eller 0, dvs har/har ikke tilbud på angitt hastighet i xxx Mbit/s

Statsstøtteregelverket

Rettslig grunnlag

Offentlig støtte er som hovedregel ulovlig etter EØS-avtalen artikkel 61 nr 1. En støtteordning kan søkes godkjent som lovlig offentlig støtte gjennom en notifisering til ESA, som er EFTA sitt overvåkningsorgan, eller støtteordningen kan meldes inn under Gruppeunntaksforordning No 651/2014 COL (GBER).

GBER har forhåndsgodkjent visse støttetiltak som lovlig støtte og må følgelig ikke notifiseres. Kommisjonen har utarbeidet retningslinjer for bruk av statsstøtte til etablering av bredbåndsnettverk, som sammen med GBER utgjør en del av statsstøtteregelverket når det gjelder bredbånd. GBER har vært benyttet i ordningen fra 2018 til og med 2025. Her ligger alle versjonene av GBER fra den ble vedtatt i 2014. Det er versjon 1.7.2014, 1.8.2021 og 1.7.2023 som er de mest relevante i denne sammenheng.

Fra og med 2026 - ordningen, er GBER erstattet av en ny notifisert ordning. Ordningen ble godkjent i februar 2026. Godkjenningen og innholdet i denne kan en finne her. Ordningen er basert på kommisjonens retningslinjer om bredbåndsstøtte.

Offentlig støtte som er lovlig gjennom enten GBER eller en notifisering, må følge de regler og rammer som GBER eller en notifisering har satt. Fylkeskommunen tildeles midler årlig gjennom et tildelingsbrev fra DFD, og har ansvaret for å sikre at bruken av støttemidlene er i tråd med statsstøtteregelverket.

Detaljerte krav til lovlig støtte

Reglene for lovlig støtte er blitt noe justert og presisert i tråd med ESA-vedtaket 046/26/COL fra 2026, sammenlignet med de tidligere tildelingene under GBER. I de følgende gjennomgås sentrale punkter i vedtaket, men dette er ikke en helhetlig presentasjon av alle kravene.

Tilsvarende som etter tidligere GBER, er det krav til såkalt «step change» ved utbygging av nye nettverk. Generelt er det krav om en vesentlig investering i ny infrastruktur, og at nettet gir vesentlige nye egenskaper slik som tilgjengelighet og kapasitet, hastighet og konkurranse sammenlignet med eksisterende/planlagt nett, se punkt 4.11.

Generelt henvises det til Broadband Guidelines for definisjoner av uttrykkene brukt i vedtaket.

Krav til bredbåndsprosjekter

I punkt 4.7.2 er terskelverdiene for gyldige investeringsområder på bredbånd følgende:

1. Områder med ingen tilbud på minst 100 mbit/s.
2. Områder med kun ett nett på minst 100 mbit/s, men under 500 mbit/s.
3. Områder med minst to nett på minst 100 mbit/s, men under 300 mbit/s.
4. Områder med minst to nett på minst 100 mbit/s, men under 500 mbit/s, hvor minst ett nett er på minst 300 mbit/s. Disse områdene krever en nærmere analyse av Nkom for å være gyldige.

Disse tersklene er noe simplifisert gjennom de nasjonale retningslinjene, hvorav det kan gis støtte til prosjekter for husholdninger og virksomheter som mangler bredbåndstilbud på minst 300 Mbit/s.

Etter punkt 4.11.1 er det for bredbånd krav om tredobling av eksisterende/planlagt hastighet. For områder under punkt 3 og 4, er det ytterligere krav om at det statsstøttede nettet har minst 1 gbit/s nedlastningshastighet og 150 mbit/s opplastingshastighet. Merk at gigabit er satt som et generelt krav for alle bredbåndsprosjekter i de nasjonale retningslinjene, med mulighet til å søke unntak.

Krav til mobilprosjekter

For mobil defineres investeringsområder etter arealdekning, i motsetning til adressenivå for bredbånd. Etter punkt 4.7.3 er terskelverdiene for gyldige investeringsområder på mobil følgende:

1. Områder uten mobildekning, eller kun dekning på 2G
2. Områder med dekning på 4G eller 5G. Disse områdene krever en nærmere analyse av Nkom for å være gyldige.

Områder med 4G eller 5G er ikke prioritert i de nasjonale retningslinjene – i utgangspunktet kan det gis støtte til områder som mangler mobildekning, eller kun har 2G. Det kan imidlertid søkes unntak for å gi støtte til områder med 4G eller 5G.

Etter punkt 4.11.2 skal det for mobil i områder under punkt 1 tilbys minst 4G- eller 5G-tjenester. For områder under punkt 2 er det krav om tredobling av nedlastningshastigheten i det eksisterende/planlagt nettet, eller at nettet tilbyr nye avanserte egenskaper slik som 5G standalone.

Det er ikke satt begrensninger på mulighet til å gi støtte til drift av nettet som bestemt gjennom anbudskonkurransen, se punkt 4.5. Det er fremdeles krav om regnskapsmessig skille hos støttemottakeren, se punkt 4.17. Prosessen for kartlegging og høring av markedet er beskrevet i punkt 4.8.

Krav til anskaffelsesprosessen

Prosessen med å finne tilbyder som kan bygge ut og operere infrastrukturen, skal gjennomføres i henhold til nasjonale regler om offentlige anskaffelser og ESA-vedtak 046/26/COL punkt 4.12. Overordnet skal det være en prosess som er åpen, transparent og ikke-diskriminerende, i henhold til prinsippene angående offentlig anskaffelse og kravet om teknologinøytralitet, se for sistnevnte vedtakets punkt 4.9.

I utgangspunktet skal det anbudet som møter prosjektets krav i henhold til step change og geografisk dekning til lavest støttebeløp bli valgt. Fylkene kan imidlertid inkluderer ytterligere objektive og ikke-diskriminerende kriterier i anbudskonkurransen, med det krav at disse er bestemt på forhånd og tydelig kommunisert til deltakerne i anbudskonkurransen. Mens fylkene velger den nøyaktige vektingen av de forskjellige kriteriene, kreves det at støttebeløpet vektes over 50 %.

Dersom kun én tilbyder deltar i anbudskonkurransen, skal en uavhengig revisor vurdere budet. I de nasjonale retningslinjene er denne oppgaven lagt til fylkesrevisoren.

Hvor stort kan et prosjekt være?

Størrelsen på ett enkelt prosjekt kan ikke overstige 10 millioner Euro, se ESA-vedtaket punkt 4.5.

Grossisttilgang er tredjepartstilgang til infrastruktur

Kravene til grossisttilgang er beskrevet i vedtakets punkt 4.13 til 4.15. Etter punkt 4.13 er det overordnet krav til effektiv grossisttilgang på åpne, transparente, rettferdige og ikke-diskriminerende vilkår. Grossisttilgang skal tilbys i minst 10 år i statsstøttede prosjekter, med ingen tidsbegrensning for fysisk infrastruktur. I den grad grossisttilgang gis gjennom VUlA, skal tilgang gis for levetiden til den infrastrukturen som VULA erstatter.

De samme tilgangsforpliktelsene påligger hele det statsstøttede nettet, inkludert der det er brukt eksisterende infrastruktur. Videre vedvarer tilgangsforpliktelsene ved bytte av eierskap eller andre endringer i kontrollen eller driften av nettet.

Bakgrunnen for kravet til grossisttilgang er at andre operatører i markedet skal kunne være med å konkurrere på produkter med den valgte tilbyder. Dette skaper en sunn konkurranse, valgmuligheter for sluttbruker og motvirker regionale monopol i markedet.

ESA-vedtaket punkt 4.14 og 4.15 omhandler henholdsvis de pålagte tilgangsprodukter og prising. Det henvises her til Nkoms produkt og prisfastsettingsprinsipper for henholdsvis fastnett og mobil. Disse dokumentene gir en mer dekkende gjennomgang av nåværende krav til grossisttilgang, i henhold til ESA-vedtaket og de nasjonale retningslinjene. Operatører som mottar statsstøtte gjennom ordningen er pliktige til å følge Nkoms prinsipper, se vedtakets punkt 4.15.

Tilgrensende områder

ESA-vedtaket punkt 4.16 har regler om utvidelser av statsstøttede nett inn i tilgrensende områder. Dette er i utgangspunktet tillatt, så lenge det gjøres på eksklusivt kommersielle vilkår. Tilgangskjøpere kan utvide til tilgrensende områder på basis av grossisttilgangen. Dersom tilgangskjøperen ikke er tilknyttet støttemottakeren er det ingen begrensninger på denne adgangen.

For støttemottakeren selv er det ytterligere vilkår. Etter vedtaket må det for det første være indikert at slik utvidelse er tillatt. Nkom har ikke satt egne begrensninger på denne adgangen. Videre er det krav om karenstid for støttemottakeren. Dersom det tilgrensende området har minst ett nettverk med tilsvarende hastighet som det statsstøttede nettet, kan utvidelser kun skje 2 år etter det statsstøttede nettet ble satt i drift.

Hva hvis reglene ikke følges?

Dersom det gis støtte som brukes i strid med reglene for offentlig støtte, kan beløpet kreves tilbake. ESA kan undersøke tildelinger de siste 10 årene av eget initiativ eller som følge av en klage. Det er derfor viktig at relevant dokumentasjon fra prosjektene arkiveres hos fylkeskommunen og kommunen. En eventuell tilbakekreving av et beløp, vil kunne berøre både fylkeskommune, kommune og utbygger.

Videre er det viktig at ansvarsforholdet for støtteregelverket tas inn i avtalene som fylkeskommunen/kommunen inngår med utbyggerne. Se forslag til kontraktstekster under rapporter og dokumenter.

Dersom fylkeskommunen/kommunen selv velger å utarbeide tekst om dette i kontrakten, er det viktig at punktene slik de fremkommer i de foreliggende forslagene, blir berørt tilstrekkelig og tilsvarende.

Tekstforslag til utbyggingskontrakter

Nkom har utarbeidet forslag til tekster som anbefales å brukes i kontrakter som inngås for utbygging av statsstøttet bredbåndsnett. Forslagene er utarbeidet slik at de klargjør ansvarsforholdet partene har, og sikrer at reglene for offentlig støtte er oppfylt.

I dokumentene"Forslag kontraktstekster" ligger følgende forslag til punkter:

• Tekstforslag innledningsvis som regulerer motstrid mellom ulike dokumenter
• Tekstforslag om krav etter støtteregelverket
• Tekstforslag om plikt til å gi nødvendig informasjon i forhold til støtteregelverket

Vedlegg som må med i kontrakten

Følgende vedlegg bør inntas i kontrakten mellom fylkeskommune/kommune og utbygger:

• DFDs retningslinjer for det året støtten blir tildelt
• ESA-vedtak 046/26/COL (GBER for tildelinger 2018-2025).

Krav til registrering av offentlig støtte (ROFS)

Støttegiver skal melde inn i register for offentlig støtte enkeltprosjekter (ROFS) prosjekter som har fått tildelt 100 000 Euro eller mer i støttemidler, se ESA-vedtaket punkt 4.18. Denne registreringen skal skje senest 6 måneder etter tildelingsdatoen.

Kontaktinformasjon til fylkeskommuner

Kommuner som ønsker informasjon og hjelp til å søke om bredbåndstilskudd, kan kontakte sin fylkeskommune. 

Liste over kontaktpersoner

• Agder:
  Jostein Akselsen, jostein.akselsen@agderfk.no.
• Akershus:
  Kenneth Brødreskift, kennethbro@afk.no
• Buskerud:
  Igor Glisovic, igorgl@bfk.no
• Finnmark:
  Mona Halvari, mona.halvari@ffk.no
• Innlandet:
  Marianne Fjelltveit, marfel@innlandetfylke.no
  Egil Langseth, egilan@innlandetfylke.no
• Møre og Romsdal:
  Eivind Vartdal Ryste, eivind.vartdal.ryste@mrfylke.no
  Per Oterholm, per.oterholm@mrfylke.no
• Nordland:
  Svein Tosbotn, svetos@nfk.no
• Oslo:
  Thomas Bergøy Johansen, thomas.johansen@byr.oslo.kommune.no
• Rogaland:
  Eirik Østensjø Solaas, eirik.ostensjo.solaas@rogfk.no
• Telemark:
  Fredrik Solberg Gulløy, fredrik.solberg@telemarkfylke.no
• Trøndelag:
  Ellen Marie Bylund, ellby@trondelagfylke.no
• Troms:
  Kjetil Helstad,  kjetil.helstad@tromsfylke.no  
• Vestfold:
  Åse Lill Nordhus Barstad, aase.barstad@vestfoldfylke.no
• Vestland:
  Hans Inge Gloppen, hans.inge.gloppen@vlfk.no
  Kristin Arnestad, Kristin.Arnestad@vlfk.no
• Østfold:
  Igor Glisovic, igorgl@bfk.no

Kontakt Nkom

Seniorrådgiver Anders Snøløs Topland 
e-post: ato@nkom.no
mobil: 47 78 70 97