Rapporten omhandler målinger av radiobølger, såkalt radiofrekvente felt, utført i perioden fra juni 2013 til oktober 2019, på 13 faste målepunkter i og omkring Kristiansand sentrum. Formålet med måleprosjektet er å få oversikt over eventuelle endringer i eksponering over tid, spesielt ved innføring av nye mobilteknologier som 4G og 5G. 

Befolkningen i Norge blir kontinuerlig eksponert for radiobølger av varierende frekvens og styrke. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) følger utviklingen av elektromagnetisk stråling fra elektronisk kommunikasjon tett. Måleprosjektet gir viktig informasjon om hvordan eksponeringen utvikler seg over tid. Myndighetene har med dette svært gode verktøy og forutsetninger for å sikre at bruk av trådløse tjenester er trygt.

Mer informasjon om radiobølger og elektromagnetisk stråling

Totalverdier under 1 promille av grenseverdiene

- Målingene viser at totalverdiene i all hovedsak er lavere enn 1 promille av grenseverdiene på steder vi mener er representative for opphold utendørs i en by. Etter seks år med regelmessige målinger ser vi at både total- og gjennomsnittsverdier er relativt konstante, sier seksjonssjef Tore Lunestad i Nkom.

Nkom har målt eksponering i Kristiansand i frekvensbånd som brukes til mobiltelefoni og trådløse nett. Langtidsmålingene er et samarbeidsprosjekt med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). DSA er fagmyndighet innen elektromagnetisk stråling og vurderer helseeffekter ved eksponering for radiofrekvente felt. Nkom har målekompetanse og bruker avanserte instrumenter for å kartlegge eksponering fra ulike sendere, blant annet for å sikre at grenseverdiene ikke overskrides.

Kristiansand - eksempel på eksponering i et bymiljø

- Vi har tatt utgangspunkt i Kristiansand som representativ for den teknologiske utviklingen innen telekommunikasjon i alle større byer i Norge. Målepunktene er plassert på gateplan i aktuelle områder der folk ferdes, forteller Lunestad.

Ved valg av målepunkter blir det lagt stor vekt på å velge steder hvor en kan gjennomføre sammenlignbare målinger over et lengre tidsrom. Det gir nyttig informasjon om endringer når systemer fases ut eller byttes i nye teknologier, og viser trender i eksponeringssituasjonen. 

Ny teknologi krever mindre energi og effekt

I utgangspunktet forventer en kanskje at eksponeringen i samfunnet øker i takt med bruk av trådløs kommunikasjon. Det viser seg imidlertid at innføring av ny teknologi medfører at eldre teknologi fases ut, slik det har skjedd med for eksempel 3G.

- Ny teknologi, som 4G, er også mer energieffektiv enn eldre teknologi. Det vil si at større mengder data overføres med mindre energi. Innføring av flere basestasjoner/sendere for mobiltelefoni medfører også at hver basestasjon trenger mindre effekt for å oppnå god dekning. Dette kan være noe av forklaringen på at den totale eksponeringen ikke har endret seg stort gjennom de seks årene som målingene har pågått, sier Lunestad.

Radiobølger fra kringkasting og mobiltelefoni

Radiobølgene vi eksponeres for i hverdagen kommer hovedsakelig fra tjenester knyttet til kringkasting og mobiltelefoni. Den raske teknologiske utviklingen gjør at bruken av radiobølger og frekvensbånd er i konstant endring. Eksempler på dette er innføring av DAB og 4G. Når 5G-teknologien for mobilkommunikasjon innføres i Kristiansand blir også dette inkludert i prosjektet for langtidsmålinger av elektromagnetisk stråling fra elektronisk kommunikasjon.

Nkom og DSA fortsetter å følge opp det viktige arbeidet med målinger og publisering av resultater.