Slik står det til med internett i Norge
Årets internettrapport fra Nkom viser god utvikling for internett i Norge. Nettnøytraliteten har bedre kår enn på lenge, og utbredelsen av IPv6 har gjort et byks fremover. Det gjøres regulatoriske grep med nye lovverk som tar inn over seg at internett er blitt den mest bruke ekomtjenesten i samfunnet. Sist, men ikke minst, ser vi en økende vektlegging av grønn teknologi innen internetts økosystem.
Status for nettnøytralitet
Nkom vurderer tilstanden for nettnøytralitet i det norske markedet til å være god. Norske innholdstjenester møter sterk konkurranse, blant annet fra store, utenlandske tilbydere av musikkstrømming. I løpet av siste rapporteringsperiode er nulltaksering av musikk fjernet fra markedet, noe som gir likere betingelser for de ulike tilbyderne av internettbaserte tjenester.
Bakgrunnen for denne endringen er at BERECs retningslinjer for nettnøytralitet er oppdaterte og presiserer at nulltaksering av utvalgt innhold ikke er i overensstemmelse med kravet om lik behandling av trafikk på internettilgangstjenesten. Telenor og Telia har derfor trukket sine nulltakseringstilbud «Music Freedom» fra markedet ved utgangen av 2022.
Økt utbredelsen av IPv6
Per april 2023 rangerer Norge på 24. plass på verdensbasis når det gjelder IPv6-utbredelse, opp elleve plasser fra i fjor. I løpet av ett år har IPv6-utbredelsen i det norske markedet økt fra 24 prosent til 36 prosent. På europeisk nivå rykket Norge fire plasser fremover fra i fjor, til tiende plass.
Nkom gjennomførte våren 2023 dialogmøter om IPv6 med de største internettilbyderne for å stimulere overgangen fra IPv4 til IPv6. Nkom presenterte forslag til opptrappingsplan for IPv6, med mål om at norske internettilbydere gradvis øker aktiveringen av IPv6 for alle sine abonnenter frem mot 2025.
Regulatorisk utvikling
Det er en omfattende utvikling av europeiske rettsakter og nasjonalt lovarbeid som påvirker fremtidens internett. Digital Services Act og Digital Markets Act trådte i kraft innen EU i november 2022. Lovverkene er de første av sitt slag i verden, og målsetningen er å redusere plattformenes maktposisjon. Nkom forventer her en aktiv rolle som regulatør av internettbasert kommunikasjon.
Utviklingen innen kunstig intelligens har i løpet av det siste året oppnådd store fremskritt. Lovgiverne i EU har innsett at tiden er inne til å etablere lovverk som regulerer bruken av denne teknologien til samfunnets beste. Utviklingen av Artificial Intelligence Act har skutt fart, og formell godkjenning av forordningen forventes innen utgangen av 2023.
Det geopolitiske bildet
Den grønne og digitale fremtiden, også omtalt som «twin transitions», vil kunne bidra til å redusere det globale klimagassutslippet med opptil 20 prosent innen 2050. For at dette skal kunne skje, må teknologien være påkoblet internett i en eller annen form.
EU og FN, med flere, understreker hvor viktig det er å forstå sammenhenger mellom digitalisering og bærekraft, både med tanke på eget utslipp fra ekomsektoren, men også gevinstene som kan høstes fra økt digitalisering som kan bidra til å redusere klimagassutslippene.