Analysen er et bidrag til felles kunnskapsgrunnlag for bransjen, politikk og myndigheter. Med dette som utgangspunkt vil Nkom søke dialog og samarbeid for økt bærekraft, innovasjon og verdiskaping innen elektronisk kommunikasjon, tilhørende utstyr, tjenester og datasentere. 

Nå inviterer vi bransjen og fageksperter til å gi innspill og tilbakemeldinger på dette arbeidet.

Bakgrunn

Norge har et mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Digital infrastruktur muliggjør mange teknologibaserte produkter og tjenester som kreves for en grønn samfunnsomstilling. Med økende digitalisering, reduseres store utslipp i ulike sektorer og industrier. Men på den andre siden forårsaker digital infrastruktur klima- og naturbelastninger. Fotavtrykket fra digital infrastruktur må derfor reduseres samtidig som gevinstene ved infrastrukturen maksimeres. For at Norge skal kunne arbeide for et redusert klima- og naturfotavtrykk fra den digitale infrastrukturen, må fotavtrykket først kvantifiseres. 

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) ga derfor Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i oppdrag å gjennomføre en bærekraftsanalyse som tallfester klimagassutslippene fra digital infrastruktur i Norge.  

Hovedmålet med analysen er å etablere et felles, kunnskapsbasert referansepunkt for miljøpåvirkningene til den norske, digitale infrastrukturen, både for nåværende status og for fremtidige scenarier. 

Analysen og prosessen med å dele og rapportere data, skal bidra til dialog om utviklingen av felles praksis for å måle, rapportere og kommunisere klima- og naturfotavtrykket fra digital infrastruktur. Det første steget mot å redusere fotavtrykket er å måle det, og arbeidet i denne rapporten ble igangsatt med dette som bakgrunn. 

For beslutningstakere vil studien kunne tjene som grunnlag for å vurdere dagens og fremtidens fotavtrykk fra den digitale infrastrukturen, og bidra til den politiske diskusjonen rundt relevante tiltak for en bærekraftig digital infrastruktur i Norge.

Nærmere om fotavtrykksanalysen

Denne studien er en analyse av klima- og miljøbelastningen til digital infrastruktur i drift på norsk jord i 2024. Digital infrastruktur er delt i tre tekniske segmenter: datasenter, nettverk, og sluttbrukerenheter. 

Det er positive miljømessige sider ved digitaliseringen, men denne analysen ser kun på de negative miljøaspektene ved digitaliseringen, herunder klimautslipp, energiforbruk, materialforbruk og areal. 

Bærekraftsanalysen skal gi en fullstendig oversikt over fotavtrykket og er lagt tett opp til det store norske bedrifter må rapportere på. Funnene inkluderer dermed mer enn det som direkte inngår i Norges formelle internasjonale forpliktelser, for eksempel på klima.  

Analysen gir et felles kunnskapsgrunnlag, og baner vei for et tettere offentlig-privat samarbeid hvor målet er økt bærekraft, innovasjon og verdiskaping. 

Analysen er todelt, hvor den ene delen tar for seg situasjonen i 2024, mens den andre delen ser på fremtidige scenarioer.

En sirkel som viser stadiene i en livssyklusanalyse, fra råvarer til resirkulering, med fokus på miljøpåvirkning.
Illustrasjon av omfanget til en livsløpsanalyse.
 

Det franske miljødepartementet, ADEME, sammen med Arcep, Frankrikes reguleringsmyndighet for elektronisk kommunikasjon, posttjenester og distribusjon av presse, har gjennomført et større arbeid for å kartlegge fotavtrykket til digital infrastruktur i Frankrike. Publikasjonene av ADEME på vegne av Arcep er brukt som utgangspunkt for studiens metoder og rammer. Franskmennene benyttet livsløpsanalyse (LCA) til å kvantifisere fotavtrykket av digital infrastruktur innenfor forskjellige miljøpåvirknings kategorier, og LCA er også benyttet i dette arbeidet. I tillegg er det brukt kryssløpsanalyse og enkle beregninger basert på datatrafikk inn og ut av Norge til å kvantifisere klimafotavtrykket av elementer som faller utenfor omfanget til livsløpsanalysen.

Utvalgte funn fra fotavtrykksanalysen

  • I 2024 var totalt klimagassutslipp fra digital infrastruktur på 1,1 mill. tonn CO2, noe som tilsvarer direkte utslipp fra flytrafikken innenlands i et år. 

  • I dag står sluttbrukerenheter, f.eks. mobil, nettbrett og PC, for 76 % av CO2-utslippet, mobil- og fibernettet for 15 % og datasentre for 9 % av det totale klimafotavtrykket.  

  • Totalt kan utslippene øke med 58 % fram til 2030 og bli 2,7 ganger større i 2050 

  • Fram mot 2050 kan utslippene fra datasentre alene sjudobles, og nærme seg  
    700 000 tonn CO2. 

  • Totalt har omtrent 4 millioner tonn med metaller, plast, mineraler osv. inngått i etablering og bruk av det som var installert og i bruk i 2024. Dette tilsvarer et årlig materialforbruk på 0,7 tonn pr. innbygger.

Invitasjon til innspill

Analysen er et bidrag til felles kunnskapsgrunnlag for bransjen, politikk og myndigheter. 

Vi ber derfor om innspill til begge rapportene: Fotavtrykket til norsk digital infrastruktur og Scenarioanalyse av klimafotavtrykket til norsk digital infrastruktur. 

Innspillene vil både bli brukt til å oppdatere rapportene og som underlag til videre arbeid. Et spesifikt mål er som sagt tettere offentlig-privat samarbeid for økt bærekraft, innovasjon og verdiskaping. 

Vi ønsker innspill som kan heve rapportenes kvalitet; feil, mangler og mulige forbedringer. Så er vi også interessert i innspill på tiltak som kan redusere miljøpåvirkningen fra digital infrastruktur og bidrar til å nå bærekraftsmål i andre sektorer.

Innspill sendes på e-post til firmapost@nkom.no innen 30.mai 2025.