Kunstig intelligens brukes allerede i store deler av norsk næringsliv, og med den kommende KI-loven er det mange virksomheter som lurer på hva dette faktisk vil bety for dem.

Etter planen skal AI Act (KI-forordningen) innføres i norsk lov i løpet av 2026, og med det kommer nye krav til hvordan KI-systemer utvikles, brukes og følges opp. Flere er usikre på hvilke løsninger som omfattes, hva som må risikovurderes og hvilke forventninger som stilles til dokumentasjon og kontroll.

For å gi mer klarhet i dette har vi med oss Thordur Arnason, Vice President i Capgemini Invent, og Espen Slette, avdelingsdirektør i Nkom. Sammen med vert Victoria Marie Nordahl snakker de om hvilke plikter som gjelder for hvem, hvordan risikonivåer vurderes i praksis, og hvilke grep virksomheter kan ta for å forberede seg før KI-loven trer i kraft.

Medvirkende: 

  • Thordur Arnason, Vice President, Capgemini Invent
  • Espen Slette, Avdelingsdirektør, Nkom
  • Victoria Marie Nordahl, vert og senior kommunikasjonsrådgiver

 

Lytt til første episode av Nkom innsikt: Er næringslivet klare for KI-loven? 

 
 
 

Nevnt i episoden: 

EU AI Act (KI-forordningen)
AI Act (KI-forordningen) er EUs regelverk for kunstig intelligens. Målet er å sikre trygg og pålitelig bruk av KI i hele EU og EØS, blant annet gjennom krav til risikonivå, datagrunnlag, dokumentasjon og kvalitetssikring. Forordningen vil bli en del av norsk lov som KI-loven i løpet av 2026. 
Black Mirror "Nosedive"
Black Mirror er en dramaserie om teknologiens påvirkning på mennesker og samfunn. I episoden "Nosedive" (episode 1, sesong 3) skildres et samfunn der innbyggerne blir rangert gjennom en app, og scoren påvirker hvilke tjenester og muligheter de får tilgang til. Episoden blir ofte brukt som et eksempel på hvordan teknologibaserte vurderingssystemer kan påvirke mennesker, sosiale relasjoner og beslutninger.
AI Growth Lab
AI Growth Lab er et arbeid fra britiske myndigheter som ser på hvordan KI kan testes i sandkasser der både teknologi og regulering prøves i praksis. Formålet er å hente inn erfaringer som kan gi bedre forståelse av hvordan regelverk påvirker innovasjon og bruk av KI. Dette skiller seg fra sandkasser som primært gir veiledning i å følge eksisterende regler.
Overvåking av butikkansatte i Japan
Den japanske supermarkedkjeden AEON har tatt i bruk et KI-system kalt Mr Smile for å analysere ansattes ansiktsuttrykk og stemme, med mål om å bedre kundetilfredsheten og dermed fortjenesten. 
Les mer: Japan supermarket chain uses AI to gauge staff smiles, speech tones in quality service push | SCMP