Årsrapport 2020 om nettnøytralitet i Norge
Nkom publiserer sin årlige rapport om nettnøytralitet i Norge, og konkluderer med en tilfredsstillende tilstand for perioden 1. mai 2019 til 30. april 2020. Nettnøytralitet er prinsippet om at all trafikk på internett skal behandles likt, uavhengig av avsender, mottaker, applikasjon, tjeneste eller innhold.
For fjerde år på rad publiserer Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) en egen årsrapport som beskriver tilstanden for nettnøytralitet i Norge. Årsrapporten inneholder vurderinger av internettrafikk og nettnøytralitet under koronautbruddet, nulltaksering, trafikkstyring, spesialiserte tjenester, informasjon om og kvalitet på internettjenester.
Nettnøytralitet i Norge – Årsrapport 2020
Nkom følger utviklingen for nulltaksering
I årsrapporten konkluderer Nkom med at utviklingen av nulltaksering fortsatt skal følges nøye fremover. Også det siste året har det vært økt bruk av nulltaksering. Dette gjelder særlig for abonnenter med relativt store datakvoter.
- Nkom mener nulltakseringstilbudene kan påvirke sluttbrukernes reelle valgfrihet. I Norge er det et relativt lavt forbruk av mobildata og høye priser på ubegrenset datakvote sammenlignet med andre land. Det gjør nulltaksering mer problematisk, sier seniorrådgiver Frode Sørensen i Nkom.
Nkom har innhentet oppdatert informasjon om nulltakserte tjenester fra Telenor og Telia. I tillegg har Mediebedriftenes landsforening og Forbrukerrådet meddelt sitt syn på effekten av dagens nulltakserte tjenester, både på Nettnøytralitetsforum og til BERECs høring av reviderte retningslinjer for nettnøytralitet.
- Et typisk eksempel på nulltaksering er musikkstrømming som benyttes uten at sluttbrukerens avtalte datakvote blir brukt. Her er det internettilbyderen som beslutter hvilke applikasjoner som nulltakseres, forteller Sørensen.
Voksende datakvoter i det norske markedet
Etter rapporteringsperiodens utløp har Nkom imidlertid registrert en dreining i utviklingen av abonnementsporteføljen hos norske tilbydere.
Telenor har lansert et abonnement med en datakvote på 100 GB per måned, hvor hastigheten blir senket til 3 Mbit/s når kvoten er brukt opp. Abonnementene blir tilbudt med hastighetsklasser opptil henholdsvis 10 Mbit/s, 100 Mbit/s og 300 Mbit/s. Dette er den første abonnementstypen i Norge som er differensiert etter hastighet, i stedet for datamengde.
Allerede i årsrapporten for 2019 rapporterte Nkom om abonnement fra Chilimobil, Ice og Telia med relativt store datakvoter. Etter Telenors lansering i begynnelsen av juni i år, reagerte flere andre norske tilbydere med utvidelse av sine datakvoter.
- Dette er en gledelig utvikling, og det blir spennende å se hvorvidt tilbudet av større og ubegrensede datakvoter vil ha en dempende virkning på utbredelsen av nulltaksering det kommende året, sier Sørensen.
Mangelfull informasjon om internettjenester
Nkom fører jevnlig tilsyn med tilbydernes nettsider for å sjekke at de oppfyller kravet til informasjon om sine internettjenester til kundene. I fjor ble det særlig observert mangler ved informasjonen om hastighet.
Undersøkelsen i år viser at det i større grad enn tidligere informeres om relevante hastighetsparametere og trafikkstyring, men det er fortsatt noen mangler.
- Hos enkelte tilbydere må en vite nøyaktig hva en leter etter, eventuelt kontakte tilbyder for å få informasjonen. Her ser vi et forbedringspotensial, sier Frode Sørensen.
Internettrafikk og nettnøytralitet under koronautbruddet
- Totalsituasjonen for norske tilbydere under koronautbruddet viser at det generelt sett ikke har vært problemer med overbelastning i nettene. Det har vært en signifikant trafikkøkning som resultat av koronautbruddet, men de eksisterende nettverksressurser har klart å håndtere dette, forteller Sørensen.
I mobilnettene ble det rapportert om en trafikkøkning på rundt 30 prosent, og trafikkfordelingen over døgnet viste særlig økning på dagtid sammenlignet med kveld/natt. Mobiltilbyderne rapporterte at brukere i enkelte utkantstrøk opplevde kortvarige problemer med høy trafikkbelastning på enkelte basestasjoner.
For faste internettilknytninger ble det rapportert om en trafikkøkning på rundt 40 prosent, også her var utslagene størst på dagtid. Brukere med ADSL-tilknytning opplevde kortvarige problemer med høy trafikkbelastning i enkelte områder, og det ble gjort tiltak fra tilbyderne for å forsterke nettverkskapasiteten.
På samtrafikkpunktene til NIX ble det rapportert om en trafikkøkning på rundt 30 prosent. Også her ble det observert høyere trafikk på dagtid sammenlignet med normalen før koronautbruddet. Forebyggende tiltak ble iverksatt av flere tilbydere ved å øke kapasiteten for samtrafikk mellom de ulike tilbydernes nett.