Statlige midler utløser tredoblet innsats

– Vi er imponert over mobiliseringen som nå gjøres av private, bredbåndsaktører, kommuner og fylkeskommuner for å gi alle et fullverdig bredbåndstilbud, sier direktør Pål Wien Espen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

– Mange fylkeskommuner bidrar med langt mer enn de påkrevde 25 prosent for å utløse statlige midler. Her merker vi oss Vestland fylkeskommune, hvor nærmere halvparten av den totale utbyggingskostnaden dekkes av lokale bidrag, sier Espen.

Den statlige bredbåndsstøtteordningen setter krav om at det skal være minimum 25 prosent lokal medfinansiering. Den lokale medfinansieringen består av økonomiske tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner, personinnsats og private bidrag, samt dugnad og samarbeid med bredbåndsutbyggere. Disse bidragene sørger for at de statlige midlene gir bredbånd til langt flere enn om staten skulle finansiere utbyggingene alene.

– Vi har også sett at fylkeskommuner, som for eksempel Trøndelag, løfter bredbåndssatsingen til fylkestinget og lager langsiktige strategier og tiltak for å sikre alle fylkeskommunens innbyggere godt bredbånd. Dette er imponerende, og også nødvendig, for at alle innbyggere i Norge skal få et likeverdig og viktig bredbåndstilbud der de bor og jobber, sier Espen.

Det er fylkeskommunene, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), som administrerer ordningen med statlig støtte til bredbåndsutbygging. Nkom bidrar som rådgiver for fylkeskommunene, etter tidligere å ha forvaltet ordningen.

Pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1,3 milliarder statlige kroner fra 2014 til 2020

Fra 2014 til 2020 er det tildelt over 1,3 milliarder kroner i statlig støtte til utbygging av bredbånd i ikke kommersielt lønnsomme områder. I tillegg til de statlige støttemidlene har kommuner, fylkeskommuner og dugnadsinitiativ sammen med bredbåndsoperatørene bidratt til nytt eller forbedret bredbåndstilbud til mer enn 100.000 husstander i Norge fra 2014 til 2020.

Fordelingsnøkkel basert på Nkoms dekningskart

Midlene fordeles til den enkelte fylkeskommune etter en fordelingsnøkkel. Den er basert på antall husstander i spredtbygde områder i fylkeskommunen hvor det ikke er tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s nedlastingshastighet. Nkoms dekningskart for 2021 legges til grunn for utregningen. Aktuelle husstander for utbyggingsstøtte er de som i dag ikke har et bredbåndstilbud med minimum 30 Mbit/s nedlastingshastighet.

Nye interaktive kartløsninger

– Vi lanserer nå nye interaktive kartløsninger som vil gi mer detaljerte data enn tidligere. De nye kartløsningene bidrar til en mer effektiv identifisering av områder som har behov for utbygging, forteller direktøren i Nkom.

Tidligere års dekningskart fra Nkom har vært publisert som statiske bildefiler per kommune. Nytt av året er en interaktiv kartløsning. Her vises dekning fordelt på ulike hastighetsklasser. Det er også mulig å zoome inn og se dekningen på det enkelte bygg i kartet.

Her kan du se de nye interaktive kartene

I tillegg til den interaktive kartløsningen, er det som tidligere år mulig å laste ned csv-filer med dekningsdata for 2021. Nedlastning og mer detaljert informasjon om kartfilene finner du her

Fordeling per fylkeskommune

Her følger en oversikt over fordeling av statlige midler, prosjektkostnader i den enkelte fylkeskommune, antall husstander som dekkes og hvor stort det lokale bidraget er av de totale utbyggingskostnadene.

Viken fylkeskommune forvalter den største andelen av støttemidler i 2021 med drøyt 75 millioner kroner.

Fylkeskommune

Statlig tilskudd 2021

Totale prosjektkostnader 2021

Antall husholdninger /virksomheter

Andel lokal medfinansiering av totale kostnader

Utbyggers andel av totale kostnader

Agder

 20 575 318

      53 575 318  

980

37,3 %

24,3 %

Innlandet

 61 215 534

    197 602 465  

2657

36,2 %

33,3 %

Møre og Romsdal

 18 803 707

     59 090 201  

629

36,9 %

31,3 %

Nordland

37 074 281

     78 272 000  

2058

40,5 %

13,4 %

Oslo

     377 808

       4 525 000  

65

27,1 %

44,2 %

Rogaland

 17 817 506

     34 275 000  

500

37,2 %

15,2 %

Troms og Finnmark

22 767 802

     38 661 000  

480

29,9 %

13,8 %

Trøndelag*

47 422 608

  178 788 204  

2200

29,4 %

24,6 %

Vestfold og Telemark

31 984 658

     71 279 601  

1402

30,3 %

24,8 %

Vestland

30 388 763

     77 663 734  

1206

48,9 %

12,0 %

Viken

75 654 015

   231 319 809  

3511

32,8 %

33,7 %

Norge totalt

364 082 000

 1 012 152 332  

15602

35,8 %

26,3 %

* Forventet bruk av statlige midler i 2019 og 2020 - prosjektene i Trøndelag er blitt mindre enn forventet. Noen statlige midler fra disse årene er derfor omdisponert til nye prosjekter i 2021.

(tallene finnes også i excel og pdf som dokumenter nederst)

Alle skal ha 100 Mbit/s innen 2025

I stortingsmeldingen, «vår felles digitale grunnmur», som ble behandlet i stortinget i mai/juni i år, er det definert nye mål for bredbåndsdekningen i Norge. Innen utgangen av 2025 er målet at alle husstander og virksomheter i Norge skal ha tilbud om minimum 100 Mbit/s nedlastingshastighet og 10 Mbit/s opplastingshastighet.

Den statlige bredbåndsstøtteordningen er i denne sammenheng et sentralt virkemiddel for å nå målet også i de områder hvor det ikke er lønnsomt å bygge ut bredbånd på kommersielt grunnlag. Videre er gode dekningskart viktig for å sørge for å identifisere de områder som mangler et bredbåndstilbud som er i tråd med målene i stortingsmeldingen.