Internettrapport 2024: Slik står det til med internett i Norge
Norske internettilbyderne har det siste året gjort store fremskritt med å legge til rette for økt bruk av fremtidsrettet internetteknologi. Videre er det stor fremdrift i forberedelsene til innføring av internettrelaterte lovverk som vil bidra til et tryggere internett for norske brukere.
Foto: Canva
Norsk internett moderniseres
IP (Internet Protocol) er den grunnleggende protokollen som brukes for å overføre trafikk på internett. Offentlige IP-adresser er unike verdensomspennende identifikatorer for datamaskiner koblet til internett. IP-protokollen finnes i to versjoner, IPv4 og IPv6.
Det er behov for å øke bruken av IPv6 på internett. Årsaken er mangel på ledige IPv4-adresser. Kompleksiteten til dagens Internett medfører at overgangen fra IPv4 til IPv6 må gjøres gradvis, og starter med en periode av sameksistens med IPv4.
Flere norske internettilbydere tar i bruk neste generasjons internettprotokoll (IPv6). Gjennom det siste året har vi sett en markant økning i tilgjengeliggjøringen av IPv6 hos norske internettilbydere. Nkom har hatt en tett oppfølging av tilbyderne ved hjelp av en opptrappingsplan som har som målsetning å tilstrebe full dekning av IPv6 for norsk internettilgangstjeneste. Norge nærmer seg førsteplass i Norden, men Finland ligger litt foran.
Ice og Telenor har tatt i bruk IPv6 for alle sine mobilkunder, mens Telia foreløpig har det tilgjengelig for 76 prosentav kundene sine. For fast internett har Altibox og Telenor har kommet lengst i moderniseringen med 83% med tilgang på IPv6, deretter følger Telia (54%) og NextGenTel (46%).
Mange EU-rettsakter på digitaliseringsfeltet kommer til Norge
Utvikling av EU-rettsakter på digitaliseringsfeltet har fortsatt i samme raske tempo som i fjor, noe som også understreker hvordan internett er den aller viktigste elektroniske kommunikasjonstjenesten i samfunnet vårt. Internettbaserte plattformer brukes av enkeltpersoner, grupperinger og stater til å massedistribuere ulovlig innhold og truer våre demokratiske verdier. Samtidig får utviklingen av kunstig intelligens enorm betydning for fremtidens internett, både i positiv og negativ forstand. Derfor må KI reguleres effektivt, også i Norge.
Den internettregulatoriske utviklingen har det siste året gjort store fremskritt. Første bølge internettrelaterte lovverk bestående av Digital Services Act og Digital Markets Act ble gjort fullt gjeldende for medlemslandene fra 17. februar 2024. Forberedelsene til innføring av disse lovverkene i EØS-avtalen pågår for fullt slik at disse kan klargjøres for innføring i norsk rett.
Det er også oppnådd enighet innen EU om andre bølge bestående av Data Act og AI Act. Data Act ble publisert i desember 2023, og AI Act forventes publisert innen utgangen av juli 2024. Rapporten peker også på en stor utvikling innen internettsikkerhet. NIS2-direktivet skal implementeres av EUs medlemsland innen 17. oktober i år. Videre er det foreslått at krav i Cyber Resilience Act skal erstatte tilsvarende krav i radioutstyrsdirektivet.
Nkom følger rettsutviklingen på digitaliseringsfeltet nøye i tiden fremover. Videre er det viktig at lovarbeid som innfører regelverkene i norsk rett prioriteres, og at det etableres et fremtidsrettet og faglig forankret tilsyn som ivaretar norske interesser. Nkom har tilsynskompetanse og -erfaring innen samtlige rettsakter som omtales i årets rapport, og er derfor klar til å påta seg myndighetsoppgaver innen koordinering og tilsyn.
.jpg)
God tilstand for internetts økosystem i Norge
Internettøkonomien består av mange ulike aktører. Noen, for eksepmpel bredbåndstilbydere, leverer tilgangen til internett, mens andre som eksempelvis You Tube og Netflix leverer innhold og tjenester. WIK Consult har det siste året gjennomført en markedsundersøkelse på oppdrag fra Nkom for å kartlegge internetts økosystem i Norge.
Rapporten peker blant annet på at det er noen få aktører som dominerer flere deler av økosystemet og som er drivere for utviklingen. Microsoft, Amazon og Google står for mer enn to tredjedeler av skymarkedet i Norge. Det er også betydelig konsentrasjon om de store aktørene også for datasenterkapasiteten i Norge. Veksten i internettrafikken skyldes i vesentlig grad også bruk av tjenester fra store aktører. Om lag 70 prosent av trafikken skyldes bruk av de fem største applikasjonene. Selv om det er betydelig konsentrasjon i deler av markedet, indikerer rapporten et funksjonelt og modent økosystem for internetts kjernefunksjoner i Norge.
Rapporten konkluderer med at myndighetenes policy for internettilgang, samtrafikk og datasentre har vært vellykket. Norge er godt posisjonert for skytjenester, med kort responstid fra datasenteretableringene.