– Skal vi kunne håndtere trusselbildet, mer ekstremvær og alvorlige hendelser som vi blant annet kartlegger i Nkoms egne risiko- og sårbarhetsanalyser, trenger vi en helhetlig totalberedskapspolitikk i Norge, sier direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) John-Eivind Velure. 

Stortingsmeldingen som er lagt frem danner et viktig grunnlag for å styrke arbeidet med å sikre vår felles digitale grunnmur. Meldingen bygger på Totalberedskapskommisjonens rapport NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid. 

Totalberedskapsmeldingen peker på tre hovedmål som ligger til grunn for regjeringens arbeid med å styrke sivil beredskap. Et av dem er at vi må forberede oss på krise og krig.

Vi skal ikke skremme innbyggere, men det er viktig at vi planlegger for krise og krig i fredstid.
John-Eivind Velure, direktør i Nkom.
– Verden rundt oss er urolig og den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig med sammensatte trusler. Vi i Nkom mener det er riktig at sivilsamfunnet nå settes i stand til å håndtere vår nye hverdag, fortsetter Velure.

Næringslivet må med 

Nkom har flere ganger ment at norsk beredskap må styrkes i den urolige tiden vi lever i, og for å gjøre oss i stand til å møte en usikker fremtid.

– Det er ingen tvil om at regjeringens forslag tar grep for å sikre et sterkere planverk, mer øvelse i sivil sektor hvor også næringslivet er med og følger opp behovet med å forsterke kritisk infrastruktur, sier Velure. 

Nkom fører tilsyn med selskaper i privat sektor, kriseorganiseringen i ekom-sektoren er trukket frem som eksempel på hvordan beredskapssamarbeidet med næringslivet kan gjøres. Velure er glad for at næringslivet tydelig inkluderes i det norske arbeidet med totalberedskap. 

– Skal vi lykkes med dette arbeidet, er det behov for å styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter og næringslivet slik Nkom har god erfaring med. Jeg er glad for at regjeringen har lyttet til vårt innspill og prioriterer dette, sier Velure. 

Behov for penger 

Direktøren i Nkom mener regjeringens forslag danner et godt grunnlag for å videreutvikle totalberedskapen, men han er tydelig på at tiltakene må følges opp med nok penger til å omstille sivilsamfunnet som en del av beredskaps-Norge. 

– Nå gjenstår det å se hvordan regjeringens forslag blir fulgt opp med økonomiske ressurser. Skal vi lykkes både som samfunn og for å få en tryggere digital grunnmur, må det prioriteres penger til de konkrete tiltakene, slår Velure fast.

Noen av tiltakene 

Nkom jobber nå med å kartlegge tiltakene i stortingsmeldingen. Dette er noen av tiltakene Nkom ser for seg å bidra inn i som ansvarlig for den norske digitale grunnmuren.

  • lage en nasjonal sikkerhetsstrategi 

  • harmonisere nasjonale sivile planer med militært planverk   

  • bygge felles grunnlag for sivil beredskapsplanlegging for å sette sivile sektorer i stand til å understøtte militær innsats og håndtere andre uønskede hendelser   

  • lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser 

  • forsterke involveringen av og samarbeidet med privat næringsliv om sikkerhet og beredskap  

  • bidra til at virksomheter underlagt sikkerhetsloven, næringslivet, kommuner og fylkeskommuner er i stand til å gjøre gode vurderinger for å ivareta nasjonal sikkerhet   

  • involvere og samarbeide tettere med næringslivet i øvelser, og gjennomføre en ny nasjonal øvelse for digital sikkerhet i 2025   

  • styrke myndighetenes samordning innenfor digital sikkerhet   

  • utvikle en nasjonal portal for digital sikkerhet og et støtteverktøy for å styrke råd og veiledning, og forbedre virksomheters digitale egenberedskap   

  • styrke personellsikkerheten gjennom et klareringsinstitutt som er rustet for fremtiden   

  • sikre tilstrekkelig nasjonal kontroll over eiendom som har en sikkerhetsmessig betydning, kritisk infrastruktur, naturressurser og strategisk viktige bedrifter og verdikjeder   

  • styrke sikkerheten i maritim sektor, og sikre at det er tett samarbeid og samordning mellom sivile og militære myndigheter, samt mellom privat og offentlig sektor 

  • etablere en felles rådsstruktur for beredskapsplanlegging og tilstandsvurderinger på nasjonalt nivå for å sikre kontinuitet og systematikk i beredskapsarbeidet i sivile sektorer. Næringslivet og frivillige organisasjoner skal integreres i den nye strukturen