Cyberangrep truer Norges digitale sikkerhet
Cyberangrep er nå den største og raskest voksende trusselen mot Norges digitale infrastruktur, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). Angrepene blir stadig mer treffsikre og avanserte, delvis på grunn av utviklingen innen kunstig intelligens. Truslene kommer både fra kriminelle og statlige aktører, med særlig fokus på Russland og Kina. Direktør i NKOM, John-Eivind Velure, påpeker at avhengigheten av digital infrastruktur, enten det er mobildekning eller internettforbindelse, gjør det nødvendig å beskytte de mest kritiske delene. Han understreker viktigheten av å beskytte mobilnettprodusentene i Norge, da konsekvensene av et sammenbrudd kan være betydelige. Alle tjenester, fra nettbanktransaksjoner til kjøp av bussbilletter og helsetjenester, er avhengige av stabil internettforbindelse, noe som gjør beskyttelse av denne infrastrukturen ekstremt viktig. Velure forklarer at Norge er sårbart for cyberangrep fordi konsekvensene av et vellykket angrep kan være omfattende. Samfunnet er i stor grad digitalt avhengig, og alle samfunnsfunksjoner og sektorer er knyttet til digital kommunikasjon. Han understreker at konsekvensene kan bli betydelige dersom et angrep lykkes. For å tette sikkerhetshullene er det viktig å være kontinuerlig oppdatert på trusselbildet. Dette innebærer å ha et oppdatert situasjonsbilde, intern kompetanse og å oppdatere systemene for å tette sikkerhetshull. Velure fremhever viktigheten av å jobbe med sikkerhetskultur og begrense ansattes tilgang til kun det de trenger for å utføre jobben. Han er glad for at det finnes mange tiltak for å håndtere truslene, men understreker at det er nødvendig å stadig jobbe for å gjøre mer, ettersom truslene stadig utvikler seg. På spørsmålet om Norge klarer å holde tritt med de stadig mer avanserte angrepene, erkjenner Velure at det ikke kan utelukkes at tilgang til infrastrukturen kan gå tapt. Han beskriver det som et kappløp for å holde tritt med teknologiutviklingen, inkludert bruken av kunstig intelligens. Det er avgjørende å skaffe seg den nødvendige kompetansen og samarbeide på tvers av sektorer for å håndtere truslene. Velure påpeker at utviklingen går raskere enn noen gang, og at det er viktig å bruke den samme teknologien som angriperne for å forsvare seg mot angrepene. Når det gjelder den største trusselen, peker Velure på at cyberangrep ofte utføres av kriminelle nettverk som kan ha statlige aktører i ryggen. Han nevner spesielt russiske aktører, men påpeker at det også finnes trusler fra andre land. Velure viser til at Norges støtte til Ukraina i den pågående krigen har gjort landet utsatt for trusler om sabotasje og andre angrep fra russiske aktører. Han understreker at dette er kjent fra andre kilder, og at det er viktig å være oppmerksom på denne trusselen. Samlet sett gir Velure et omfattende bilde av den komplekse trusselsituasjonen Norge står overfor, og understreker viktigheten av kontinuerlig arbeid for å beskytte landets digitale infrastruktur.