Slik fordeles bredbåndskronene

Regjeringen har som mål at alle husstander og virksomheter skal ha tilgang til fast bredbånd med en nedlastningshastighet på minst 100 Mbit/s innen utgangen av 2025. Tildelingen av bredbåndskronene for 2024 til fylkene er et tiltak som vil bidra til å nå denne målsetningen.

Disse fylkene får mest og minst

Det er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som fastsetter fordelingen av midler mellom fylkene. Fordelingsmodellen som er benyttet for årets tildeling er basert på tall fra dekningsundersøkelsen fra Nkom. De fylkene som får mest penger, er de som har høyest kostnader og som er lengst ifra å innfri målet om raskt internett til alle.
 

– Nordland vil motta i overkant av 60 millioner kroner i statsstøtte. Trøndelag og Innlandet følger etter. Det er positivt å se at flere fylker nærmer seg bredbåndsmålet, og derfor ikke har samme behov for bredbåndsstøttemidler, sier seksjonssjef i Nkom, Camilla Broch Pedersen.

Les også: Fortsatt store planer for utbygging av bredbånd.

Fjernet krav til medfinansiering

I tråd med Nkoms anbefaling til departementet ble de foreløpige retningslinjene og denne fordelingen av midlene delt med de ansvarlige bredbåndskontaktene i fylkeskommunene allerede i oktober. Det gjorde det mulig for dem å forberede utlysningen av prosjekter tidligere enn vanlig, og de fikk anledning til å jobbe godt med kommunene. Departementet valgte også å fjerne kravet til lokal medfinansiering, noe som sannsynligvis vil bidra til økt aktivitet og utbygging.

– Flere fylker har gitt Nkom tilbakemelding om at de kommunene som har det utfordrende økonomisk, typisk Robek kommuner, ikke klarer å dekke det lokale bidraget på minimum 30% av mottatt støttebeløp. Det er flere av disse kommunene som ligger dårligst an på dekning, så vi håper dette tiltaket vil hjelpe disse kommunene til å nå finne de gode prosjektene å lyse ut, sier Pedersen.

Hun sier videre:

– Vi har også opplevd at kommuner ikke klarer å enes politisk om kostnadene og hvilket område de skal bevilge støtte til. I de tilfellene oppfordrer vi fylkeskommunene til å ta en større rolle, eller be Nkom om bistand til å vurdere hvilke prosjekter som vil være mest hensiktsmessige.

Nye krav til innkjøp

Fra januar 2024 er anskaffelsesforskriften § 7-9 endret, slik at oppdragsgivere skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent. Dette er en ny faktor inn i statsstøtteprosjektene, og derfor har Nkom tatt initiativ til å samle fylkeskommunene, innkjøpskompetanse og bransjen for å enes om en felles forståelse for hvordan man skal håndtere det nye kravet.

– Nkom er positive til at det nå stilles klima og miljøkrav ved offentlige anskaffelser, men det er ikke helt rett frem å implementere. Når DFD nå i retningslinjene har lagt til rette for rask omsetning av midlene slik at vi kan nå regjeringens mål innen utgangen av 2025, så må vi komme frem til et kompromiss, sier Camilla Broch Pedersen i Nkom. 

Se Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets (DFD) pressemelding her.