Slik jobber vi med å sikre et åpent og sikkert internett
Sikkerhet, åpenhet og juridisk holdbare løsninger er noe av det som trekkes frem i Nkoms rapport Internett i Norge 2022. Her er hovedpunktene.
Internett er den mest brukte ekomtjenesten i Norge i dag. Vi ser en nedgang i bruk av tradisjonelle dedikerte nett som telefonnett og TV-distribusjonsnett, etter hvert som stadig flere tjenester flyttes til internett.
Men selv om internett er et fantastisk verktøy, byr det på utfordringer. Vi følger utviklingen innen det meste fra IP-adresser til Facebook-jus.
Du finner hele rapporten Internett i Norge her.
Internett som en åpen, ikke-diskriminerende kommunikasjonsform
Nkom fører tilsyn med norske internettilbydere. De store endringene i nettbruken medfører også endringer i vårt reguleringsansvar. Vi følger utviklingen i ekomloven, samt nye europeiske lovverk som Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA).
Internett skal være en åpen og ikke-diskriminerende kommunikasjonsform. Internettrafikk skal behandles likt, uavhengig av avsender, mottaker, utstyr, applikasjon, tjeneste eller innhold. Dette prinsippet kalles nettnøytralitet. Vi har et eget regelverk for dette og gjennomgår status årlig.
Her er de mest interessante utviklingstrekkene siden i fjor:
- Nulltaksering blir faset ut i løpet av 2022.
- Vi ser en økning av tilbud innen sikkerhetsbeskyttelse på internett.
- Nkom har utviklet en veiledning for internettilbydere, som drøfter forholdet mellom nettnøytralitet og DNS-basert sikkerhetsblokkering.
- Kvaliteten på internettjenesten øker, særlig på grunn av innføringen av 5G i mobilnettene.
Vi følger utviklingen av internetts kjernefunksjoner
Kvaliteten og sikkerheten til internettjenesten avhenger av internetts kjernefunksjoner. Derfor følger Nkom utviklingen innen samtrafikk, adressering, ruting og domenenavnsystemet tett.
Mer lukkede løsninger drevet frem av store datasenter- og plattformtilbydere gjør det stadig viktigere å videreutvikle åpne, nøytrale og regionale samtrafikkløsninger.
IPv6 er den nye IP-protokollen. IPv6-utbredelsen i Norge har økt fra 18 % til 22 %, men vi har samtidig rykket ned fra 29. til 35. plass på verdensbasis. Vi har dermed fortsatt mye å gå på: Norske aktører bør legge til rette for mest mulig bruk av IPv6.
DoH (DNS for HTTPS) som metode for domeneoppslag øker internasjonalt og her hjemme. EU iverksetter initiativet DNS4EU som skal etablere et europeisk alternativ til de store amerikanske oppslagstjenerne. Dette kan bli viktig fordi de fleste av dagens tilbydere av DoH-oppslagstjenere ligger utenfor norsk jurisdiksjon.
Jus og internett
Det er ikke bare domeneoppslag som får jurister og andre til å klø seg i hodet. Vi ser en stadig økende bruk av internettbaserte tjenester og plattformer som utfordrer det eksisterende lovverket. I disse dager etablerer EU en pakke med nye lover som Digital Services Act og Digital Markets Act. Flere lovforslag er under utvikling for å tilpasse oss dagens virkelighet.
Blant de mest populære og kjente plattformtilbyderne som byr på utfordringer er Facebook og Google. De nye regelverkene som er relevante for EØS vil legge premisser for hvordan privatpersoner og virksomheter bruker disse plattformene i tiden fremover.
Reguleringen av internettbaserte tjenester og plattformer forutsetter et tverrsektorielt samarbeid mellom myndighetsorganene. Nkom vil å ta en aktiv rolle i tilsynsarbeidet.