Hva er kunstig intelligens? 

Definisjonen av kunstig intelligens som er foreslått, er forsøkt gjort så teknologinøytral og fremtidsrettet som mulig for å hensynta den raske utviklingen innen fagfeltet. Kunstig intelligens defineres som et maskinbasert system som er designet for å operere med varierende nivåer av autonomi, og som kan generere utdata som prediksjoner, anbefalinger eller beslutninger, enten med eksplisitte eller implisitte mål, og som påvirker fysiske eller virtuelle miljøer. 

Hva reguleres av AI Act? 

Lovforslaget bygger på en risikobasert tilnærming. Dette innebærer at AI-systemer som utgjør en uakseptabel risiko skal være forbudt, mens det skal gjelde spesifikke krav til AI-systemer som innebærer en høy risiko for liv og helse, sikkerhet eller grunnleggende rettigheter. Operatører av slike AI-systemer vil bli pålagt strenge forpliktelser når det gjelder blant annet dokumentasjon, transparens og menneskelig tilsyn. For AI-systemer som kun utgjør en begrenset eller minimal risiko skal det gjelde visse transparens forpliktelser, og EU vil i samarbeid med medlemslandene utarbeide ulike bransjestandarder. 

Lovgivningsprosessen innen EU 

Den 21. april 2021 la Europakommisjonen frem forslag til Artificial Intelligence Act (AI Act), og lovforslaget behandles nå i EU-systemet. Formell godkjenning forventes før utgangen av 2023. Dersom lovforslaget om kunstig intelligens blir vedtatt på EU-nivå vil det sannsynligvis bli ansett som EØS-relevant, og dermed måtte tas direkte inn i norsk rett. 

Nasjonalt tilsyn med AI Act 

Ifølge forslaget til regulering skal hvert land utpeke én eller flere kompetente myndigheter, i tillegg til at én myndighet skal fungere som et overordnet tilsynsorgan («national supervisory authority»), med særlig ansvar for den samlede implementering av regelverket. De materielle kravene til en «national supervisory authority» blir omfattende og vil trolig inkludere krav til teknologikompetanse, markedsforståelse, og cybersikkerhet.