Data Act (DA)
Formålet med DA er at forbrukere og virksomheter lettere skal kunne nyttiggjøre seg den enorme mengden data som genereres av tilkoblede produkter og tjenester.
Hva reguleres av Data Act?
Å regulere hvem som kan få tilgang til hvilken type data og på hvilke betingelser kan dermed gi økt verdiskapning og få positive virkninger for dataøkonomien. Et annet sentralt formål med DA er å gjøre det enklere å flytte data mellom tilbydere (dataportabilitet) og bruke data på tvers av flere sektorer (interoperabilitet). DA skiller ikke mellom persondata og ikke-persondata. Personopplysninger kan likevel være involvert i ulike sammenhenger, for eksempel ved deling av data fra IoT-produkter hvor personopplysninger er uløselig del av et mer sammensatt datasett. Forslaget skal være i samsvar med personvernforordningen (GDPR).
Lovgivningsprosessen innen EU
Den 23. februar 2022 la Europakommisjonen frem et forslag til DA (dataforordning), som del av sin datastrategi fra 2020. Forslaget er i likhet med AI Act til behandling i EU-systemet. Det forventes en formell enighet om endelig versjon i løpet av høsten 2023. Rettsakten vil sannsynligvis anses for å være EØS-relevant og dermed bli del av norsk rett. De nærmere konsekvenser av regelverket vil bli vurdert av norske myndigheter når forordningen er endelig vedtatt i EU.
Nasjonalt tilsyn med DA
Nkom er aktuell som kompetent myndighet for tilsyn med hele eller deler av forpliktelsene i DA, særlig bestemmelsene om tilbyderportabilitet og interoperabilitet. Interoperabilitetsforpliktelsene i DA har dessuten en nær sammenheng med korresponderende regler i DMA.