Spørsmål og svar om nytt nødnett

Vi forholder oss til den tidslinjen som regjeringen har angitt med mål om at et nytt nødnett er på plass i løpet av 2031. Overføringen av brukere fra eksisterende til nytt nødnett vil starte i god tid før dagens Nødnett avvikles.

Nkom har revidert kostnadsanslagene for justert løsning og levert de til departementet i desember 2025. En mer omfattende kostnadsanalyse vil utarbeides i forprosjektet nå i 2026.

Norge trenger et nytt nødnett. Dagens Nødnett bygger på en teknologi som i hovedsak baserer seg på talekommunikasjon. Et nytt nødnett skal tilby effektive tale-, video- og datatjenester. Vi arbeider ut fra de tidsrammene som regjeringen har skissert.

Norge trenger et nytt nødnett. Dagens Nødnett fungerer godt, men teknologien lever ikke evig. Regjeringen har besluttet å realisere nytt nødnett i de kommersielle mobilnettene. Den nye løsningen skal videreføre gruppebasert tale som i dag, men i tillegg tilby video- og datatjenester. Dette vil styrke kommunikasjonen i totalforsvaret og er et viktig prosjekt for nasjonal sikkerhet og beredskap.

Overføringen fra dagens til nytt nødnett vil skje i tett samarbeid med brukerne for å sikre ivaretakelse av sikkerhet, samvirke og brukervennlighet. Det planlegges å overføre brukere gradvis fra dagens til nytt nødnett i 2030 og 2031. I denne perioden må vi sørge for at talegrupper kan fungere på tvers av gammelt og nytt nødnett.

Alle nødnettbrukere skal over på nytt nødnett. Dagens brukere av Nødnett prioriteres, og det skal legges til rette for at eventuelt andre relevante brukergrupper kan innlemmes i løsningen på sikt.

For å lykkes med veiledning og opplæring skal vi jobbe tett med brukerne. Vi kommer tilbake til hvordan dette vil planlegges og utføres.

Konseptet som ligger til grunn og som utredes nærmere, innebærer at alle de tre kommersielle mobilnettene skal inngå i løsningen for nytt nødnett. Det vil bidra til økt robusthet, og samtidig legge til rette for fortsatt god konkurranse mellom mobilselskapene. Brukerne vil altså kunne fordele seg på de ulike operatørene, og kunne ha nødnett-abonnement hos mer enn én av dem, dersom man har behov for ekstra robusthet. Mulighet for andre bærere som for eksempel satellitt, vil også kunne bidra til økt tjenestetilgjengelighet.

Det videre arbeidet med nytt nødnett skal baseres på den til enhver tid best tilgjengelige og oppdaterte teknologien, med tilstrekkelig sikkerhet. Per nå er dette 5G-teknologi og skivedeling. Skivedeling er teknologi i 5G-nett som gjør det mulig å opprette flere virtuelle nettverk på én og samme fysiske infrastruktur. Nytt nødnett skal følge teknologisk utvikling, slik at løsningen kan dra nytte av innovasjonen og utviklingen som skjer i markedet. Tilrettelegging for konkurranse og innovasjon vil øke sannsynlighet for utvikling av gode løsninger som dekker nød- og beredskapsbrukernes ulike behov.

Flere europeiske land etablerer nå bredbåndsbaserte nødnett fordi kravene til nød- og beredskapskommunikasjon har endret seg. Det er behov for sikker overføring av data, video og bilder. Den samme utviklingen skjer i Norge. Dagens Nødnett er basert på Tetra, en teknologi som i hovedsak støtter tale, og det er politisk besluttet at nytt nødnett skal realiseres i kommersielle mobilnett. 

Norge har tre landsdekkende mobilnett med høy kvalitet og kontinuerlig utvikling. Å bygge videre på eksisterende mobilinfrastruktur gir tilgang til moderne teknologi og innovasjon, og er mer hensiktsmessig enn å etablere et eget nett basert på annen teknologi.

Ice og Telia kunngjorde tidlig i februar at de inngår et samarbeid om nettverksdeling for å bygge et felles nasjonalt mobilnett.  Nkom mener at dette ikke vil påvirke konseptet for nytt nødnett eller fremdrift av prosjektet, der alle tre mobiloperatørene skal benyttes til nød- og beredskapskommunikasjon. Det vil fortsatt være tre mobiloperatører som vil bidra med å bygge nytt nødnett, med tre separate kjernenett.

Dagens Nødnett er bygget opp som et eget nett, mens det nye nødnettet skal bruke de kommersielle mobilnettene. Et nytt nødnett vil kunne tilby nye tjenester som video- og datadeling i sanntid, noe som vil gi bedre situasjonsforståelse og raskere respons. Også andre typer tjenester, som i dag ikke tilbys på Nødnett, skal kunne benytte seg av et nytt nødnett som bærer. Nettet må bygges fleksibelt slik at det kan videreutvikles, for at beredskapen også i fremtiden har de verktøyene som trengs når det virkelig gjelder.

Det er nødvendig for nødnett-brukerne at oppdragskritiske nødnett-tjenester vil ha prioritet. Bruk av dedikerte 5G-skiver legger til rette for fleksibilitet og sikkerhet i nytt nødnett. Det vurderes ulike løsninger for prioritet gjennom mobilnettene. En prioritet betyr at disse tjenestene vil kunne få forrang i situasjoner der mobilnettene er overbelastet.

Nkom har fått ansvar for drift av det nye nødnettet, men hvordan endelig driftsmodell vil se ut er en del av den utredningen som nå skal gjøres i 2026.

Innholdet i kommunikasjonen i nytt nødnett vil være konfidensialitets- og integritetsbeskyttet i henhold til standard for oppdragskritisk kommunikasjon (3GPP).

Mobildekningen i Norge i dag er samlet sett veldig bra, og alle nettene har dekning der folk bor og stort sett ferdes. I nytt nødnett vil ikke dekningen bli identisk med dekningen i dagens Nødnett, men brukerne bør oppleve tjeneste-, tilgjengelighets- og ytelsesnivået som tilsvarende eller bedre. I dag er det noen områder med kun Nødnettdekning - dette er områder der det bor svært lite folk, for eksempel i fjellområder og nasjonalparker. 

Mobilnettene har bedre innendørsdekning enn dagens Nødnett, så det er også steder det vil oppleves en bedring i dekningsforholdene.

Ved bruk av andre aktuelle bærere, som mobil dekningsforlengelse og lavbanesatellitter, vil man totalt sett kunne oppnå svært god geografisk dekning/tilgjengelighet.

Brukerne har behov for kommunikasjon med luftfartøy, samt eventuelt høytflyvende droner. Per nå er det ingen løsning i de norske mobilnettene for luftdekning tilsvarende den som er i Nødnett. 

Vi arbeider nå med hvordan vi best kan tilby tale, data og video i aktuelle flyhøyder. I den forbindelse bygger vi et testnett med egne basestasjoner på Østlandet. Vi har fått tildelt testfrekvenser som egner seg til luftfartskommunikasjon. Vi skal også se på hvordan droner fungerer på dette testnettet.

Mobilnettene har i dag noe 5G-dekning til sjøs, og det antas at dagens 4G-dekning til sjøs erstattes av 5G på sikt. I tillegg kan det være aktuelt å benytte satellitt til sjøs i nytt nødnett. 

Det er generelt god innendørs mobildekning i Norge. Nød- og beredskapsbrukerne vil kunne oppleve en bedre dekning innendørs i nytt nødnett sammenliknet med dagens Nødnett. Det skyldes at mobilnettene har flere basestasjoner, benytter andre frekvenser og at det er mange innendørsanlegg. Slike anlegg vil kunne benyttes av nød- og beredskapsbrukere på samme måte som vanlige mobilbrukere gjør i dag. 

Mange bygg har også wifi-anlegg. Ved å legge til rette for at mobile enheter med mcx-klienter kan bruke slike anlegg for tilgang til nødnett, så vil brukerne kunne oppleve økt tilgjengelighet. Løsningen med å benytte wifi-anlegg er under utredning i prosjektet. 

Private 5G-nett sees også på som en aksessmulighet i et nytt nødnett, og skal også utredes nærmere. 

Dersom det er behov for ytterligere etablering av innendørsanlegg eller wifi-anlegg i et nytt nødnett så er dette byggeiers ansvar.

Et nytt nødnett basert på kommersielle mobilnett i Norge skal bli minst like robust som dagens løsning. Ved å ta i bruk alle tre mobilnett oppnås høy grad av redundans. I tillegg planlegges satellittkommunikasjon som alternativ ved bortfall av mobilnett eller i områder uten mobildekning. 

Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur og Totalberedskapsmeldingen legger føringer for ytterligere robusthet, blant annet gjennom fysisk sikring og regional autonomi. Nkoms regionanalyser brukes aktivt til å identifisere sårbarheter og prioritere tiltak i utbygging og forsterkning av ekom-infrastruktur. Kombinasjonen av statlig styring av oppdragskritiske tjenester og brukerinvolvering fra nødetatene skal sikre at nytt nødnett får nødvendig robusthet og funksjonalitet til å møte operative behov.

Nytt nødnett skal benytte alle de tre mobilnett, noe som øker robustheten generelt. Samtidig må vi være forberedt på at strømbrudd kan påvirke mobilnettene. Derfor planlegges løsninger med for eksempel satellittkommunikasjon og direktekommunikasjon mellom enheter som alternativ eller supplement ved bortfall av ordinær dekning. 

Regjeringen løfter frem behovet for å stryke den digitale grunnmuren.I Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur foreslås en rekke tiltak som vil gjøre nytt nødnett mer robust, blant annet økt reservestrøm på basestasjoner. 

Et tett og forpliktende samarbeid mellom ekom- og kraftbransjen vil også være avgjørende for å redusere sårbarhet ved strømbrudd.

I regjeringens sikkerhetsplan for digital infrastruktur vurderes det tiltak for å sikre at kritiske kommunikasjonstjenester fungerer selv ved større utfall i andre regioner. Et sentralt grep er å styrke flere hundre basestasjoner med økt reservestrøm – fra dagens to til fire timer, til henholdsvis 24 timer og opptil tre døgn på utvalgte steder. Dette vil gi befolkningen bedre tilgang til kommunikasjon under langvarige strømbrudd, og samtidig styrke nødetatenes og andre beredskapsaktørers evne til å håndtere alvorlige hendelser. Tiltaket vil også være en viktig investering for fremtidens nødnett.

I tillegg skal utbyggingstakten i programmet for forsterket ekom dobles, slik at 100 nye kommuner får forsterket ekom innen 2030. Dette innebærer bedre mobildekning fra alle tre mobilnett, kombinert med tre døgns reservestrøm og flere digitale føringsveier i kommunesentrene – et betydelig løft for både samfunnssikkerhet og beredskap. 

Oppbygningen til et mobilnett gjør det motstandsdyktig til å motstå jamming. Nettene er bygd opp med et makronett som gir god flatedekning (ofte de lavere frekvensene) og kapasitetsfortetting som gir lokal dekning med høyere kapasitet (ofte de høyere frekvensene). Skal man ta ut alt dette samtidig kreves det flere jammere. I tillegg er en jammer relativt enkel å oppdage, noe som gjør det vanskelig å jamme ut et mobilnett fra bakken. Men man kan ikke sikre seg fullstendig mot jamming av et radionettverk.

Det er viktig å ivareta brukernes behov i et nytt nødnett. Tjenester som skal tilbys er gruppebasert tale, og muligheter for å sende video og data i grupper, samt grunnleggende tjenester som er i dagens løsning. Det skal også være mulig å utvikle andre tjenester som kan bygges på løsningen. Hvilke tjenester dette dreier seg om vil defineres, vurderes og prioriteres i samarbeid med brukerorganisasjonene og i dialog med markedet.

Nkom er opptatt av at nød- og beredskapsaktørene skal ha gode og hensiktsmessige verktøy, og at det tilrettelegges for interoperabilitet og samhandling på tvers av løsninger der det er nyttig eller nødvendig. Dette innebærer blant annet at det i utvikling av nye løsninger bør benyttes standardiserte tjenester og grensesnitt, slik at det vil være enklere å hente ut gevinster på sikt.

Standarden for sikkerhetsalarm finnes, men tjenesten kan være avhengig av type håndsett/brukerutstyr som tas i bruk.

 

Det sees på både behov og mulighetsrom. Vi vet at det finnes ulike løsninger for kart, men her må det både testes og vurderes hva som er den mest hensiktsmessige løsningen for å møte dette behovet.

Norge, Sverige og Finland har forpliktet seg til å tilby kommunikasjonstjenester på tvers av landegrensene også i de nye nettene som er under planlegging. Selv om prosjektene i de ulike landene ser ut til å gå i ulikt tempo, er målet å sikre tjenestekontinuitet for de grenseoverskridende tjenestene under hele overgangsperioden fra dagens løsning til nytt nødnett. Det er etablert et felles prosjekt for de tre landene for å se nærmere på utfordringer og mulige løsninger knyttet til dette. 

Norge har valgt en løsning som skiller seg noe fra våre naboland ved at vi skal benytte tre kommersielle mobilnett, samt en ren 5G SA løsning. Dette kan øke kompleksiteten med hvordan nettet skal knyttes opp mot Sverige og Finland, og hvordan brukerne skal kunne roame/gjeste på tvers av landegrenser. Vi skal legge til rette for grundig testing og god dialog med de andre landene om videre prosess for å sørge for gode løsninger for grensekryssende kommunikasjon. 

De kommersielle mobiloperatørene har ulike løsninger i bruk i dag. Hvordan dette vil bli i et nytt nødnett, er for tidlig å svare på.

Det pågår utviklingsarbeid for å få til gode løsninger tilsvarende DMO (direct mode). Blant annet har vi sett demonstrasjon av "5G sidelink", som er en device-til-device funksjon tenkt for 5G.

Vi ser på hvilken rolle bruk av satellitt-baserte løsninger kan ha i nytt nødnett. Dette inkluderer mulighet for kommunikasjon med 5G direkte mot satellitt, som kan bli en realitet. Når det gjelder PTT-løsninger over satellitt som finnes allerede i dag, f.eks. fra Iridium, er dette enkle løsninger som ikke virker sammen med løsningen som forutsettes benyttet i nytt nødnett.

En stor fordel med nytt nødnett er at oppdragskritisk kommunikasjon i grupper ikke lenger er begrenset til tale og korte meldinger, men også omfatter tidskritisk overføring av bilder, data og sanntidsvideo. Det gjør det mulig å kommunisere og dele data og informasjon i det formatet som best støtter situasjonsforståelse og oppdragshåndtering.

Overgangen til nytt nødnett krever at TETRA-terminaler byttes ut med mobile enheter og annet utstyr tilpasset ulike kommunikasjonsbehov. Dette er en omfattende jobb, da også alle kjøretøyer, båter og helikoptre som i dag bruker Nødnett må ha nytt kommunikasjonsutstyr.

I alle kontrollrom som i dag benytter ICCS, må det etableres nye kommunikasjonsløsninger som teknisk og funksjonelt støtter både eksisterende og nytt nødnett. De større brukerorganisasjonene er i gang med å anskaffe kontrollromsløsninger, og å legge planer for utskifting. Bytte av løsninger skjer før nytt nødnett blir realisert, og løsningene vil derfor måtte tilpasses i ettertid for å kunne kobles opp mot nytt nødnett. Omfanget av tilpasningene ser vi på i forprosjektet.

I nytt nødnett må alle brukerorganisasjoner anskaffe nye telefoner og andre mobile enheter selv. Det er for tidlig å si akkurat når anskaffelse av nye mobile enheter vil skje. Vi er klar over at enkelte budsjettprosesser er tidkrevende, så vi skal etterstrebe å gi informasjon i god nok tid til at brukerne skal få gode prosesser for å kunne anskaffe mobile enheter.

Nkom har revidert kostnadsanslagene for justert løsning og levert de til departementet i desember 2025. En mer omfattende kostnadsanalyse vil utarbeides i forprosjektet i 2026.

Det forutsettes at mobile enheter og nødvendige kontrollromsløsninger skal brukerfinansieres (som i dagens Nødnett). Utover dette er det ikke besluttet hvor mye som blir sentralt finansiert og hvor mye som blir brukerfinansiert.

Det er for tidlig å si noe om hvilken finansieringsmodell som legges til grunn for overgangen.

Mobiloperatørene har høy tetthet av basestasjoner der folk flest bor, blant annet for å sikre god innendørsdekning. Det skyldes ikke minst hvordan mobiltelefoner benyttes i dagens samfunn. Behov for utvidelse av mobildekning innendørs har også i mobilnett blitt finansiert av bruker/eier av bygg.