Spørsmål og svar om nytt nødnett

Vi forholder oss til den tidslinjen som regjeringen har angitt med mål om at et nytt nødnett er på plass i løpet av 2031. Overføringen av brukere fra eksisterende til nytt nødnett vil starte i god tid før dagens Nødnett avvikles.

Ny kostnadsanalyse skal skje i forprosjektet for konsept S og disse anslagene skal leveres til departementet i desember 2025.

Norge trenger et nytt nødnett. Dagens Nødnett bygger på en eldre teknologi som i hovedsak baserer seg på talekommunikasjon. Et nytt nødnett skal tilby effektive tale-, video- og datatjenester. Vi arbeider ut fra de tidsrammene som regjeringen har skissert.

Norge trenger et nytt nødnett. Dagens Nødnett fungerer godt, men teknologien lever ikke evig. Regjeringen har besluttet å realisere nytt nødnett i de kommersielle mobilnettene. Den nye løsningen skal videreføre gruppebasert tale som i dag, men i tillegg tilby video- og datatjenester. Dette vil styrke kommunikasjonen i totalforsvaret og er et viktig prosjekt for nasjonal sikkerhet og beredskap.

Overføring fra det eksisterende til det nye nødnettet vil skje i tett samarbeid med brukere slik at sikkerhet og brukervennlighet ivaretas. Overføringen vil trolig gjøres trinnvis, slik at ikke alle vil bli overført samtidig. Dette vil kreve mulighet for kobling mellom dagens og nytt nødnett i den aktuelle fasen.

Alle nødnett-brukere skal over på nytt nødnett. Dagens brukere av Nødnett prioriteres, og det skal legges til rette for at eventuelt andre relevante brukergrupper kan innlemmes i løsningen på sikt.

Konseptet som ligger til grunn og som utredes nærmere, innebærer at alle de tre kommersielle mobilnettene skal inngå i løsningen for nytt nødnett på en likeverdig måte. Det vil bidra til økt robusthet, og samtidig legge til rette for fortsatt god konkurranse mellom mobilselskapene. Brukerne vil altså kunne fordele seg på de tre mobilnettene, og kunne ha nødnett-abonnement hos mer enn én av dem, dersom man har behov for ytterligere robusthet. Mulighet for andre bærere som for eksempel satellitt, vil også kunne bidra til økt tjenestetilgjengelighet.

Det videre arbeidet med nytt nødnett skal baseres på den til enhver tid best tilgjengelige og oppdaterte teknologien, med tilstrekkelig sikkerhet. Per nå er dette 5G-teknologi og skivedeling. Skivedeling er teknologi i 5G-nett som gjør det mulig å opprette flere virtuelle nettverk på én og samme fysiske infrastruktur. Nytt nødnett skal følge teknologisk utvikling, slik at løsningen kan dra nytte av innovasjonen og utviklingen som skjer i markedet. Tilrettelegging for konkurranse og innovasjon vil øke sannsynlighet for utvikling av gode løsninger som dekker nød- og beredskapsbrukernes ulike behov.

Dagens Nødnett er bygget opp som et eget nett, mens det nye nødnettet skal bruke de kommersielle mobilnettene. Et nytt nødnett vil kunne tilby nye tjenester som video- og datadeling i sanntid, noe som vil gi bedre situasjonsforståelse og raskere respons. Også andre typer tjenester, som i dag ikke tilbys på Nødnett, skal kunne benytte seg av et nytt nødnett som bærer. Nettet må bygges fleksibelt slik at det kan videreutvikles, for at beredskapen også i fremtiden har de verktøyene som trengs når det virkelig gjelder.

Nkom har fått ansvar for drift av det nye nødnettet, men hvordan endelig driftsmodell vil se ut er en del av den utredningen som nå skal gjøres.

Ulikheter i dekningsforholdene mellom dagens Nødnett og mobilnettene er kartlagt. Mobildekningen i Norge i dag er samlet sett veldig bra, og alle nettene har dekning der folk bor og stort sett ferdes. I noen områder er det kun Nødnettdekning og det er i områder der det bor svært lite folk, for eksempel i fjellområder og nasjonalparker. 

Mobilnettene har bedre innendørsdekning enn dagens Nødnett, så det er steder det vil oppleves en bedring i dekningsforholdene. I nytt nødnett vil ikke dekningen bli identisk med dekningen i dagens Nødnett, men brukerne bør oppleve tjeneste-, tilgjengelighets- og ytelsesnivået som tilsvarende eller bedre.  

Ved bruk av andre aktuelle bærere, som mobil dekningsforlengelse og lavbanesatellitter, vil man kunne oppnå svært god geografisk dekning/tilgjengelighet.

Et nytt nødnett basert på kommersielle mobilnett i Norge skal bli minst like godt som dagens løsning. Ved å bruke alle tre mobilnett oppnås høy grad av redundans, og med fler-SIM og 5G-skivedeling sikres fleksibilitet og tilgjengelighet. I tillegg planlegges satellittkommunikasjon som alternativ ved bortfall av mobilnett eller i områder uten mobildekning.  

Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur og Totalberedskapsmeldingen gir føringer for ytterligere robusthet gjennom fysisk sikring og regional autonomi. Nkoms Regionanalyser brukes aktivt til å identifisere sårbarheter og prioritere tiltak i utbygging og forsterkning av ekom-infrastruktur. Kombinasjonen av statlig styring av oppdragskritiske tjenester og brukerinvolvering fra nødetatene skal sikre at nytt nødnett får nødvendig robusthet og funksjonalitet til å møte operative behov.

Brukerne har behov for kommunikasjon med luftfartøy, samt eventuelt høytflyvende droner. Per nå er det ingen løsning i de norske mobilnettene for luftdekning tilsvarende den som er i Nødnett. 

Vi arbeider nå med hvordan vi best kan tilby tale, data og video i aktuelle flyhøyder. I den forbindelse bygger vi et testnett med egne basestasjoner på Østlandet. Vi har fått tildelt testfrekvenser som egner seg til luftfartskommunikasjon. Vi skal blant annet også se på hvordan droner fungerer på dette testnettet.

I regjeringens sikkerhetsplan for digital infrastruktur vurderes det tiltak for å sikre at kritiske kommunikasjonstjenester fungerer selv ved større utfall i andre regioner. Et sentralt grep er å styrke flere hundre basestasjoner med økt reservestrøm – fra dagens to til fire timer, til henholdsvis 24 timer og opptil tre døgn på utvalgte steder. Dette vil gi befolkningen bedre tilgang til kommunikasjon under langvarige strømbrudd, og samtidig styrke nødetatenes og andre beredskapsaktørers evne til å håndtere alvorlige hendelser. Tiltaket vil også være en viktig investering for fremtidens nødnett.

I tillegg skal utbyggingstakten i programmet for forsterket ekom dobles, slik at 100 nye kommuner får forsterket ekom innen 2030. Dette innebærer bedre mobildekning fra alle tre mobilnett, kombinert med tre døgns reservestrøm og flere digitale føringsveier i kommunesentrene – et betydelig løft for både samfunnssikkerhet og beredskap. 

Det er viktig å ivareta brukernes behov i et nytt nødnett. Tjenestene som skal tilbys er gruppebasert tale, og muligheter for å sende video og data i grupper. Det skal også være mulig å utvikle andre tjenester som kan bygges på løsningen. Hvilke tjenester dette dreier seg om vil defineres, vurderes og prioriteres i samarbeid med brukerorganisasjonene – og i dialog med markedet.  

Det er for tidlig å si hvilke av nød- og beredskapsbrukerne sine mobile tjenester som vil kunne benytte nytt nødnett som bærer. Det vi kan si er at det er viktig for Nkom at nød- og beredskapsaktørene har gode og hensiktsmessige verktøy, og at man tilrettelegger for interoperabilitet og samhandling på tvers av løsninger der det er nyttig eller nødvendig. Dette innebærer blant annet at man i utvikling av nye løsninger bør benytte seg av standardiserte tjenester og grensesnitt, slik at man enklere vil kunne hente ut gevinster på sikt.

Standarden for sikkerhetsalarm finnes, men tjenesten kan være avhengig av type håndsett/brukerutstyr som tas i bruk.

 

Det sees på både behov og mulighetsrom. Vi vet at det finnes ulike løsninger for kart, men her må det både testes og vurderes hva som er den mest hensiktsmessige løsningen for å møte dette behovet.

Norge, Sverige og Finland har forpliktet seg til å tilby kommunikasjonstjenester på tvers av landegrensene også i de nye nettene som er under planlegging. Selv om prosjektene i de ulike landene ser ut til å gå i ulikt tempo, er målet å sikre tjenestekontinuitet for de grenseoverskridende tjenestene under hele overgangsperioden fra dagens løsning til nytt nødnett. Det er etablert et felles prosjekt for de tre landene for å se nærmere på utfordringer og mulige løsninger knyttet til dette. Det er også et EU-prosjekt som ser på akkurat dette, og det arbeidet følges.

De kommersielle mobiloperatørene har ulike løsninger i bruk i dag. Hvordan dette vil bli i et nytt nødnett, er for tidlig å svare på.

Det pågår utviklingsarbeid for å få til gode løsninger tilsvarende DMO (direct mode). Blant annet har vi sett demonstrasjon av "5G sidelink", som er en device-til-device funksjon tenkt for 5G.

Vi ser på hvilken rolle bruk av satellitt-baserte løsninger kan ha i nytt nødnett. Dette inkluderer mulighet for kommunikasjon med 5G direkte mot satellitt, som kan bli en realitet. Når det gjelder PTT-løsninger over satellitt som finnes allerede i dag, f.eks. fra Iridium, er dette enkle løsninger som ikke virker sammen med løsningen som forutsettes benyttet i nytt nødnett.

Overgangen til nytt nødnett krever at TETRA-terminaler byttes ut med mobile enheter og annet utstyr tilpasset ulike kommunikasjonsbehov. Dette er en omfattende jobb, da også alle kjøretøyer, båter og helikoptre som i dag bruker Nødnett må ha nytt kommunikasjonsutstyr.

I alle kontrollrom som i dag benytter ICCS, må det etableres nye kommunikasjonsløsninger som teknisk og funksjonelt støtter både eksisterende og nytt nødnett. De større brukerorganisasjonene er i gang med å anskaffe kontrollromsløsninger, og å legge planer for utskifting. Bytte av løsninger skjer før nytt nødnett blir realisert, og løsningene vil derfor måtte tilpasses i ettertid for å kunne kobles opp mot nytt nødnett. Omfanget av tilpasningene ser vi på i forprosjektet.

I nytt nødnett må alle brukerorganisasjoner anskaffe nye telefoner og andre mobile enheter selv. Det er for tidlig å si akkurat når anskaffelse av nye mobile enheter vil skje. Vi er klar over at enkelte budsjettprosesser er tidkrevende, så vi skal etterstrebe å gi informasjon i god nok tid til at brukerne skal få gode prosesser for å kunne anskaffe mobile enheter.

Ny kostnadsanalyse skal skje i forprosjektet for konsept S og anslag skal leveres til departementet i desember 2025.

Det forutsettes at mobile enheter og nødvendige kontrollromsløsninger skal brukerfinansieres (som i dagens Nødnett). Utover dette er det ikke besluttet hvor mye som blir sentralt finansiert og hvor mye som blir brukerfinansiert.

Det er for tidlig å si noe om hvilken finansieringsmodell som legges til grunn for overgangen.

Mobiloperatørene har høy tetthet av basestasjoner der folk flest bor, blant annet for å sikre god innendørsdekning. Det skyldes ikke minst hvordan mobiltelefoner benyttes i dagens samfunn. Behov for utvidelse av mobildekning innendørs har også i mobilnett blitt finansiert av bruker/eier av bygg.