Lovverket som regulerer kunstig intelligens, KI-forordningen (AI Act), er allerede iverksatt i EU. Snart blir den også en del av norsk lov. Digitaliserings- og forvaltningsministeren har i den forbindelse bedt om en redegjørelse for hvem som bør ha det koordinerende ansvaret for å overvåke, veilede og informere leverandører og brukere av KI, samt allmennheten. I en rapport utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) konkluderer nå i en rapport at dette ansvaret bør ligge hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). 

Pressemelding fra digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

– Vi er veldig glade for at rapporten peker på at Nkom bør ha det overordnede ansvaret for KI-forordningen i Norge. Nkom har jobbet med internettrelaterte oppgaver i lang tid, og hos oss er det mange dyktige mennesker som har ekspertise på flere områder som fremheves i KI-forordningen, for eksempel data- og internetteknologi, produkt- og utstyrsregulering og cybersikkerhet, sier fungerende direktør i Nkom, John-Eivind Velure. 

Dette er KI-forordningen 

Han understreker at rapporten ikke endelig konkluderer med hvem som skal får ansvaret.

– I Norge er det flere kompetente myndigheter og fagmiljøer på kunstig intelligens og digitalisering, deriblant Digitaliseringsdirektoratet og Datatilsynet. Nkom er opptatt av at alle må samarbeide for å lykkes med arbeidet. KI-forordningen er kompleks og omfattende, og vi kan kun lykkes dersom vi samarbeider på tvers av tradisjonelle skiller. 

Nkom har hovedkontor i Lillesand og ligger godt plassert mellom to viktige universitetsmiljøer på Agder, hvor et av Norges ledende AI-miljøer holder til. Ved UiA er det etablert et senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR), og det satses stort på å utvikle et alternativ til de store selskapenes KI-verktøy.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung har vært tydelig på at 80 prosent av alle offentlige virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens for å forbedre og effektivisere sine tjenester. 

– Bruk av kunstig intelligens har enorme muligheter for hele samfunnet, men det er viktig at vi har kontroll. Det er nettopp det KI-forordningen skal bidra til, sier Velure. 

Dersom Nkom får rollen som koordinerende myndighet for KI-forordningen, vil arbeidet blant annet medføre:  

  • Kontakt med EU og deltakelse i ulike EU-organer og -prosesser. 

  • Koordinering, veiledning og bistand til øvrige markedsovervåkningsmyndigheter. 

  • Veiledning og informasjon til KI-leverandører, -brukere og allmennheten.