WRC-23 – en frekvenshendelse av internasjonale dimensjoner

Herligfred, er hele verden der? Det var tilbakemeldingen på en snap jeg sendte til min 71-år unge mor fra åpningsplenaret på WRC-23 her i Dubai. Over 3000 mennesker samlet i ett rom for åpningsseremonien før 4 uker med lange diskusjoner. Svaret på det spørsmålet er; Ja, nesten. World Radio Conference er en konferanse som ikke er så veldig lett å forklare for utenforstående, men som samtidig har hatt enorm betydning for mye av utviklingen i verden de siste 150 årene. Også for min mor! 

Resultatet fra diverse radiokonferanser i alle disse årene, har ført til at hun i dag  bekymringsfritt kan plukke opp sin mobiltelefon og sende snap til sin sønn som er på jobbreise til Dubai. Nevnte sønns mobil fungerer for øvrig fint i de frekvensbånd som er satt av for mobilkommunikasjon i Dubai, selv om telefonen er kjøpt i Norge. Hun har også hatt stor glede av planned bands i appendiks 30, 30A og 30B den tiden hun hadde satellittmottak på veggen hjemme i barndomshjemmet mitt. Dessuten er hun trygg når hun er på sjøen på vei til Danmark, noe hun riktignok kun har vært en gang i 1989 og kanskje et par ganger siden. Da kan hun nemlig forholde seg helt rolig, og stole på at arbeidet som er lagt ned i radioreglementets artikkel 30 og utover for mange år siden, sørger for et internasjonalt harmonisert sett med regler for radiobruk på skip når det er krise. Global maritime distress and safety system, eller GMDSS blant kjennere. Hadde mamma hatt småbåt og VHF-sertifikat med tilhørende radio, hadde hun også trofast skrudd på og lyttet til kanal 16 når hun tok seg en båttur. Det hadde hun vært pålagt å gjøre etter RRs artikkel 31.8. Eller, i hvert fall om det er praktisk for henne å få til, som artikkelen sier. 

Når hun setter seg på fly vil også avgjørelser tatt på radiokonferanser være helt sentrale for at hun kan komme seg trygt fra A til B med sikker kommunikasjon hele veien, tilgang til sikre navigasjonsløsninger og oppdagelse av dårlig vær ved hjelp av radar i flyets nese. I tillegg vil hun ha stor glede av koordineringer av satellittsystemer gjort i henhold til reglementets artikkel 9 med etterfølgende notifisering og internasjonal anerkjennelse etter reglene i artikkel 11 når hun kan nyte trådløst internett i lufta via diverse satellittsystemer. 

For ikke å snakke om når hun skal diskutere været med noen hun møter på sin daglige gåtur rundt på Birkeland (tettsted i Sør-Norge med 2980 innbyggere), og med stor overbevisning og innsikt kan si at «i morra snur det og blir sol på Birkeland». Da har så mange bestemmelser i radioreglementet medvirket til denne innsikten at det nesten blir for mye å nevne. Diverse jordobservasjonsallokeringer, meterologiske radarer, nedlinkallokeringer for satellitter, mobilallokeringer eller kringkastingsallokeringer i artikkel 5 har bidratt i denne lange verdikjeden for å informere om været i morgen. 

Er det da rart at noen blir bekymret når det foreslås endringer i dette reglementet? Vi har jo brukt opp det gode spektrumet allerede, det som er lettest tilgjengelig gitt vår teknologi og begrensninger som naturlovene legger på oss. Så hver gang noen får en ny strålende ide om hva vi kanskje heller burde bruke det til, så er det mange flere som rekker opp hånda og melder inn sine store bekymringer for sine eksisterende systemer. 

Det er spennende, et spill, taktikkeri og diplomati. Det er gi og ta. 

Vi har en lang liste med agendapunkter disse fire ukene som dekker mange radiotjenester som angår hverdagen til de fleste mennesker på jorden. Utfallet fra konferansen setter en retning, en ny kurs for utviklingen av radiokommunikasjon på kloden vår. Vi kan kanskje tro at et arbeid som har røtter tilbake til 1865 og den første internasjonale avtalen som regulerte telegraftjenester, ikke er så relevant lenger. Men dette arbeidet har aldri vært viktigere, og de økonomiske og samfunnsmessige interessene i arbeidet er enorme. Det danner grunnlaget for de tjenestene vi bare forventer skal fungere. Fungere hvor som helst, og når som helst. 

I Spektrumavdelingen er vi kanskje litt beskjedne på egne vegne. Vårt arbeid med å legge til rette for spektrumsbruken i Norge, og sørge for at den er i henhold til det vi har blitt enige om både i ITU og på europeisk nivå er en ekstremt sentral del av den digitale grunnmuren i landet vårt. Hvem kan se for seg en moderne hverdag uten fungerende trådløs kommunikasjon? Nei, ikke vi heller.