Internett tar over 

De senere årene har det blitt stadig vanligere at vi kommuniserer over internett, i stedet for å bruke tradisjonelle, dedikerte nett som telefonnett og tv-distribusjonsnett. Denne trenden er beskrevet i Stortingsmelding 28 (2020-2021) på denne måten: «Internettilgang er gradvis blitt den mest brukte ekomtjenesten i det norske samfunnet, og er nå blitt tilnærmet uunnværlig i alle samfunnssektorer.» 

De ulike infrastrukturene som fastnett og mobilnett fungerer i praksis som aksessnett til internett. Vi ser det på mobilene at vi stadig sjeldnere ringer eller sender sms, men stadig oftere bruker en mengde ulike apper som kommuniserer over internett – og på pc-ene at vi mer og mer benytter programmer som nettleser, epost, VPN-klient, samt Teams og liknende samhandlingsprogrammer, som alle kommuniserer over internett. 

Hva er internettbaserte tjenester? 

Tjenester som vi benytter via internett omtales ofte som «over-the-top» (OTT) på engelsk, mens «internettbaserte tjenester» er en god norsk betegnelse på disse. Store datasystemer som tilbyr omfattende internettbaserte tjenester som sosiale medier eller app-butikker, omtales ofte som «internettbaserte plattformer». 

Hva er internettbaserte plattformer? 

Når det gjelder definisjonen av begrepet «plattform», legger økonomene ofte vekt på «tosidige markeder», det vil si markeder hvor to (eller flere) typer brukere bringes sammen av en plattform hvor transaksjoner kan utføres. Eksempler kan være annonsører og annonseleser, eller app-utviklere og app-brukere. Slike plattformer har indirekte nettverkseffekter, det vil si desto flere brukere det er på den ene siden, desto bedre er det for brukerne på den andre siden. 

Juridisk sett er plattform-begrepet definert på ulike nivå i DSA og DMA. I DSA er en internettbasert plattform («online platform») definert som en lagringstjeneste som lagrer og videreformidler innhold til allmenheten. I DMA er kjerneplattformtjenester definert basert på en liste bestående av tjenester som internettbaserte ehandelstjenester (inkludert app-butikker), søkemotorer, sosiale medier, videodelingstjenester og liknende. 

Teknologi-gigantene 

I praksis domineres de største plattformene av 4-5 internasjonale selskaper: Alphabet/Google, Apple, Meta/Facebook, Amazon og Microsoft. Eksempler på plattformer som disse selskapene eier, er Android og Play Store fra Google, iOS og App Store fra Apple, Facebook og Instagram fra Meta, Amazon.com og Amazon Web Services fra Amazon, samt Windows og Azure fra Microsoft. 

Internettrelaterte lovverk 

Den stadig økende utbredelsen og bruken av internettbaserte tjenester og plattformer, gjør at lovgiverne ser behov for at reguleringen tilpasses disse. Innføringen av internetteknologien ble gjerne betegnet som et teknologisk paradigmeskifte, men dagens økende lovregulering av internett utgjør på sin side et regulatorisk paradigmeskifte. 

På mange måter utgjorde innføring av reguleringen av nettnøytralitet det første store trinnet i denne utviklingen, som skal sikre et åpent internett gjennom ikke-diskriminering på det underliggende nettverkslaget. Prosessen knyttet til DSA og DMA (og liknende lovverk) utgjør et påfølgende trinn, hvor fokuset rettes mot åpenhet på det overliggende applikasjonslaget.