KI-loven i et nøtteskall
Kunstig intelligens brukes i alt fra chatroboter og karttjenester til helseteknologi og automatiserte søknadsprosesser. For å sikre at kunstig intelligens utvikles og brukes på en trygg, ansvarlig og rettferdig måte, er det vedtatt et nytt regelverk. KI-loven skal etter planen innføres i løpet av 2026, og her får du en enkel oversikt over hva den innebærer og betyr for samfunnet, virksomheter og deg som bruker digitale tjenester.
KI-forordningen er det første store felles regelverket i verden som regulerer kunstig intelligens. Målet er å sikre at KI utvikles og brukes på en måte som ivaretar våre rettigheter og verdier, og samtidig gjør Europa til et attraktivt sted for ansvarlig teknologiutvikling.
Regelverket omfatter aktører som utvikler, tilbyr eller bruker KI i produkter og tjenester, og får derfor størst betydning for virksomheter og offentlig sektor. Samtidig vil du som innbygger merke effektene indirekte – gjennom tryggere tjenester og tydeligere rettigheter.
Hva er KI-loven?
KI-loven er Norges gjennomføring av EUs AI Act, som setter felles og bindende regler for bruk av kunstig intelligens. Målet er å sikre at KI utvikles og brukes på en måte som ivaretar våre rettigheter og verdier, og samtidig gjør Europa til et attraktivt sted for ansvarlig og bærekraftig teknologiutvikling.
AI Act trådte i kraft i EU i august 2024, og de fleste bestemmelsene gjelder der fra august 2026. I Norge skal regelverket tas inn gjennom EØS-avtalen og tilpasses norsk rett og forvaltning. Prosessen er i gang, og målet er at loven trer i kraft i Norge omtrent samtidig.
Formålet med KI-loven er å:
- Å beskytte mennesker og grunnleggende rettigheter mot skadelig bruk av KI
- Å legge til rette for trygg innovasjon og ansvarlig teknologisk utvikling
- Bygge tillit til digitale tjenester og kunstig intelligens
Summen av disse skal sørge for at kunstig intelligens utvikles og brukes til samfunnets beste.
Fire nivåer av risiko
Regelverket bygger på en risikobasert tilnærming. Jo større risiko et KI-system utgjør, desto strengere krav gjelder.
KI-systemene kategoriseres i fire nivåer av risiko:
| Risikokategori | Eksempler | Krav |
| Forbudt KI (uakseptabel risiko) | Sosial poengsetting, manipulasjon av sårbare grupper, ansiktsgjenkjenning i sanntid i det offentlige rom | Totalforbud |
| Høy risiko | KI brukt i helse, utdanning, rekruttering, rettssystemet, kritisk infrastruktur | Strenge krav til testing, dokumentasjon, tilsyn og oppfølging |
| Begrenset risiko | Chatboter, anbefalingssystemer, KI-drevne kundeserviceverktøy | Krav om tydelig merking og informasjon til brukere |
| Minimal risiko | KI i spill, bildefiltre, stavekontroller | Ingen spesifikke krav |
Hva betyr regelverket for deg som privatperson?
Selv om KI-loven først og fremst stiller krav til utviklere, leverandører og virksomheter som bruker KI, vil du som privatperson merke effekten indirekte – blant annet gjennom tryggere tjenester, tydeligere merking og bedre rettigheter.
KI-loven skal sikre at du:
- Ikke blir overvåket eller manipulert av KI uten lovlig grunn
- Har rett til å vite når du samhandler med en KI
- Blir behandlet rettferdig hvis en KI tar avgjørelser som påvirker deg
- Kan stole på at systemene er sikre, ansvarlige og under menneskelig kontroll
Hva betyr regelverket for virksomheter?
For virksomheter betyr KI-loven at det blir nødvendig å få bedre oversikt og kontroll over hvordan kunstig intelligens brukes. Det første steget er å kartlegge hvilke KI-løsninger man har eller planlegger å ta i bruk, og vurdere hvilken risikokategori systemene faller inn under. Jo høyere risiko, desto strengere krav vil gjelde.
For mange vil dette innebære å etablere nye rutiner for testing, dokumentasjon og merking, spesielt for systemer som påvirker mennesker direkte, som i rekruttering, saksbehandling, helse eller utdanning. Virksomheter som utvikler egne KI-løsninger, må også sørge for at teknologien er trygg og oppfyller kravene før den tas i bruk.
Det kan være lurt å starte arbeidet så snart som mulig. Deler av lovverket vil bli gjeldende allerede i siste del av 2025, og virksomheter som er tidlig ute vil være bedre forberedt når regelverket blir for fullt innføres i 2026.
Hva betyr regelverket for samfunnet?
KI-loven handler ikke bare om krav til virksomheter og rettigheter for privatpersoner – den skal også bidra til å forme hvordan kunstig intelligens utvikles og brukes i hele samfunnet. Målet er å skape tillit til KI, styrke personvernet og sikre at teknologien brukes på en måte som respekterer menneskerettigheter, demokratiske verdier og rettssikkerhet.
Regelverket skal samtidig legge til rette for innovasjon og bærekraftig teknologiutvikling. Ved å ha felles spilleregler i hele EU og EØS skapes like konkurransevilkår og tryggere rammer for bedrifter, myndigheter og innbyggere. Summen av dette er et mål om at KI skal brukes til samfunnets beste – på en måte som ivaretar både enkeltmennesker og fellesskapet.
Lær mer om KI-loven
Vil du vite mer om hva regelverket innebærer og hvordan det kan påvirke både virksomheter, privatpersoner og samfunnet som helhet? Det kan du lese mer om her:
Ofte stilte spørsmål om KI-loven og bruk av kunstig intelligens
Hva betyr KI-loven for deg?
Hvem må følge KI-loven?
Hva er kunstig intelligens?