Kort oppsummert

  • Kunstig intelligens påvirker hverdagen din, både i små valg og i viktige beslutninger som lån, jobb og helse.
  • Nye regler skal sikre trygg og rettferdig bruk av KI, med krav til åpenhet, sikkerhet og personvern.
  • Du får bedre beskyttelse og kontroll, med rett til informasjon, forklaring og mulighet til å klage på avgjørelser.

Kunstig intelligens (KI) er allerede en stor del av hverdagen vår, selv om du kanskje ikke tenker så mye over det. Mange forbinder KI med tjenester som ChatGPT, men dette er bare en liten del av hva KI brukes til. Den anbefaler filmer på strømmetjenester, styrer hva vi ser i sosiale medier, svarer via chatbots og hjelper nettbutikker med å foreslå produkter vi liker.

Som oftest brukes KI for å gjøre tjenester og produkter bedre og mer relevante for oss som brukere. Samtidig former den hva vi ser og kan påvirke hvilke valg vi tar. 

Etter hvert kan den også få betydning for beslutninger som angår oss direkte. Den kan brukes til å velge ut hvem som blir innkalt på jobbintervju, hvilken behandling legen velger, eller om du kan få lån av banken. 

Hvordan kan vi være trygge på at disse beslutningene tas på en rettferdig og sikker måte? Vi har ikke alle svarene enda, men KI trenger rammer slik at teknologien brukes på en ansvarlig måte.

Det skal være trygt å bruke digitale tjenester i Norge, og uten regler som sikrer åpenhet og rettferdighet, øker risikoen for misbruk. 

Den nye KI-loven stiller strenge krav til utviklerne og virksomhetene som tar i bruk KI-systemer. Du som forbruker vil få bedre rettigheter, og kravene til KI-tjenestene du bruker vil få stor betydning for hvor trygg og rettferdig den digitale hverdagen din blir fremover. For å forklare dette nærmere, må vi først innom hva KI-loven egentlig er:

Hva er KI-loven?

Lov om kunstig intelligens (KI-loven) er det norske navnet på EUs nye regelverk for kunstig intelligens, kalt for AI Act . Det er det samme regelverket, men tilpasset norsk språk og lovverk. Dette er verdens første omfattende lov for KI og skal sette felles rammer for hvordan teknologien utvikles og brukes i hele EU og EØS.

Reglene retter seg først og fremst mot leverandører og utviklere av KI-løsninger, spesielt de som brukes i høyrisikoområder som helse, transport, utdanning, finans og offentlig forvaltning. Disse systemene må oppfylle strenge krav til sikkerhet, åpenhet og menneskelig kontroll før de kan tas i bruk.

I EU gjelder enkelte forbud allerede fra 2025, mens Norge forventer å innføre forordningen i 2026 gjennom EØS-avtalen. Du kan lære mer om selve lovverket her: KI-loven i et nøtteskall.

Hvorfor trenger vi et regelverk for kunstig intelligens?

KI-loven skal sørge for at KI-baserte systemer utvikles innenfor trygge rammer. Forskning viser at mennesker er mye dårligere til å oppdage KI-generert innhold enn vi tror. Bare litt over halvparten av oss klarer å gjenkjenne det – og de som er mest sikre på seg selv, er ofte dårligst på å skille ekte fra falskt1 2. Den norske ekspertgruppen for KI og demokratiske valg peker på at dette ikke bare er en utfordring, men at KI-generert innhold kan brukes til manipulasjon, spredning av desinformasjon og påvirkning av valg. Feil bruk av KI kan dermed svekke samfunnets tillit til medier og demokratiske prosesser3.

Når vi knapt klarer å oppdage KI-generert innhold selv, er det nesten umulig å skulle vurdere hvordan KI brukes i komplekse systemer. Innsyn er ofte begrenset, og uten tydelige krav til utvikling og dokumentasjon er det derfor vanskelig å vite om en tjeneste er trygg.

Regelverket skal bidra til å forhindre ting som:

  • Feil i kritiske systemer, for eksempel innen helse eller transport
  • Urettferdig og diskriminerende behandling, som i rekruttering eller ved kredittvurdering
  • Personvernbrudd, som overvåkning eller dårlig sikring av data
  • Manipulering gjennom falske nyheter eller deepfakes 

Dette gjøres ved å stille krav til trygghet, åpenhet og menneskelig kontroll – særlig for systemer som kan ha stor betydning for livene våre.

Hva betyr KI-loven for deg?

Du skal kunne være trygg på at kunstig intelligens gir deg sikre og rettferdige tjenester, og ikke brukes til å skade, lure eller utnytte deg. Her er hvordan: 

Hverdagen din blir tryggere

Systemene som tar viktige avgjørelser om livet ditt, må testes grundig og oppfylle strenge sikkerhetskrav før de tas i bruk. Det betyr at det skal være åpenhet rundt hvordan teknologien fungerer, hvilke data den bruker, og hvordan den tar beslutninger.

Dette gjør at risikoen for at feil eller urettferdige avgjørelser, blir mindre. For eksempel kan det forhindre at et helsesystem misforstår informasjon og gir feil behandling, eller at banken automatisk avslår lånesøknaden din uten god grunn.

Spesielt innen områder som helse, transport, utdanning, finans og offentlig forvaltning – der avgjørelser kan få store konsekvenser for deg – stilles det ekstra strenge krav. Disse kalles «høyrisikoområder» fordi konsekvensene ved feil behandling kan være alvorlige.

Regelverket sørger også for at det finnes tydelige klageordninger og hjelpemekanismer dersom du skulle oppleve problemer.

Personvernet ditt styrkes

Det settes klare grenser for hvordan data om deg kan samles inn og brukes. Regelverket skal hindre overvåking, profilering eller målrettet reklame basert på sensitive opplysninger. Det betyr for eksempel at KI ikke kan benyttes til å:

  • analysere ansiktet ditt for å vurdere humøret ditt og tilpasse reklame
  • bruke stemmen din til å trekke slutninger om helsen din
  • bygge detaljerte profiler av deg for å påvirke hva du kjøper eller hvordan du stemmer
  • sette høyere priser fordi den tror du er villig til å betale mer

I tillegg får barn og unge et ekstra lag med beskyttelse. Tjenester som retter seg mot dem, skal ikke kunne bruke KI til å utnytte sårbarheter. Det skal for eksempel ikke være tillatt for en app å analysere barnets atferd for å presse frem kjøp, bruke knep for å holde dem «hekta» lengst mulig, eller vise reklame basert på følelser for å selge produkter.

Du blir beskyttet mot falsk informasjon og manipulasjon

Det skal bli vanskeligere å misbruke kunstig intelligens for å spre falsk informasjon eller manipulere folks meninger. Dette er viktig fordi KI kan produsere innhold som ser helt ekte ut, men som er fullstendig kunstig. Slike metoder kan brukes til å påvirke holdninger, skape forvirring eller undergrave tilliten til samfunnet.

For eksempel skal ikke KI kunne benyttes til å:

  • spre automatisert desinformasjon i sosiale medier
  • lage deepfakes (manipulerte bilder eller videoer av mennesker som ser ekte ut) uten tydelig merking
  • lage falske lydopptak som høres ut som ekte personer
  • produsere falske bilder for å skape frykt eller usikkerhet under viktige hendelser

Reglene er viktig for at du skal kunne ha tillit til det du ser og hører, og ta egne velinformerte valg uten å bli lurt eller villedet.

Du skal vite når KI brukes

Når du bruker digitale tjenester, kan det være vanskelig å vite om du snakker med en ekte person eller en maskin. Derfor krever det nye regelverket at tjenester som bruker kunstig intelligens, for eksempel chatboter som generere falske bilder og videoer, at dette skal merkes tydelig.

Dermed kan du være trygg på hvor informasjonen kommer fra, og det blir det vanskeligere for uærlige aktører å forsøke å lure deg med falsk informasjon.

Du har rett til innsyn og kan klage

Hvis en KI-løsning brukes til å ta en avgjørelse som har stor innvirkning på livet ditt, for eksempel om du kommer inn på studiet du har søkt på, har du rett til å vite hvordan beslutningen ble tatt. Dette gjelder spesielt viktige områder som utdanning, helse, sosial støtte, arbeidsliv og offentlig forvaltning, der beslutninger kan påvirke dine rettigheter, muligheter og livsvilkår.

Du har rett til innsyn i hvilke data og kriterier som ligger til grunn for slike avgjørelser, slik at du kan forstå hvorfor beslutningen ble som den ble. 

Mener du at en avgjørelse er urettferdig, diskriminerende eller feilaktig – for eksempel hvis du ikke får lån uten tydelig grunn eller blir sortert bort i en jobbprosess på mistenkelig vis – har du rett til å klage. Dette gjelder både når beslutningen er helt automatisert og når mennesker delvis styrer prosessen.

Denne retten gir deg mulighet til å utfordre beslutningen og kreve en ny vurdering, enten fra mennesker eller gjennom et formelt klagesystem. Det er viktig for å ivareta tryggheten når stadig flere viktige avgjørelser tas ved hjelp av automatiserte systemer.

Lær mer om kunstig intelligens og KI-loven

 

Referanser:

1. Miller, E. J., Steward, B. A., Witkower, Z., Sutherland, C. A. M., Krumhuber, E. G., & Dawel, A. (2023). AI Hyperrealism: Why AI Faces Are Perceived as More Real Than Human Ones. Psychological Science, 34(12), 1390-1403. https://doi.org/10.1177/09567976231207095

2. Frank, J., Herbert, F., Ricker, J., Schönherr, L., Eisenhofer, T., Fischer, A., Dürmuth, M., & Holz, T. (2023). A representative study on human detection of artificially generated media across countries. (Preprint). arXiv. https://doi.org/10.48550/arXiv.2312.05976

3. Ekspertgruppen for kunstig intelligens og demokratiske valg. Kunstig intelligens og demokratiske valg – internasjonale erfaringer og nasjonale anbefalinger (2025).Kommunal- og distriktsdepartementet.