Hvorfor trenger Norge et nytt nødnett?
Når politi, brann og helse rykker ut, må de kunne stole på at kommunikasjonen fungerer. Også andre brukere av nødnett, som redningsorganisasjoner og kraftselskaper, er helt avhengige av et effektivt, sikkert og robust kommunikasjonsverktøy for å utføre jobben sin.
Dagens nødnett har i mange år vært en bærebjelke i norsk beredskap. Det har gjort det mulig å samarbeide både internt i egen organisasjon og på tvers av aktører, sektorer, og nordiske landegrenser.
Norge trenger et nytt nødnett. Dagens løsning fungerer godt, men er primært bygget for tale. Samfunnet og beredskapsbehovene utvikler seg, og fremtidens nødnett må derfor tilby flere tjenester og kunne videreutvikles i takt med teknologien. Over tid vil det også bli mer krevende og kostbart å opprettholde tilstrekkelig kompetanse og drift på dagens løsning
Nyere mobilteknologi gjør det mulig å tilby langt flere funksjoner med høy hastighet, som å dele data, posisjon, bilder og video i sanntid. Dette vil gi beredskapsaktørene bedre oversikt over en hendelse, raskere tilgang til kritisk informasjon og flere verktøy for å løse oppdragene sikkert og effektivt. Dette vil styrke kommunikasjonen i totalforsvaret og er et viktig prosjekt for nasjonal sikkerhet og beredskap.
Arbeidet med å utrede og forberede et nytt nødnett har pågått i flere år. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har lagt et solid grunnlag gjennom omfattende analyser og utredninger.
Regjeringen har nylig flyttet ansvaret for det nye nødnettet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD). DFD har ansvaret for de kommersielle mobilnettene, og forvalter ekomregelverket.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som er underlagt DFD, har fått ansvaret for forprosjektet, gjennomføring og videre drift av det nye nødnettet som skal være på plass fra 2031. Nkom skal jobbe tett med DSB, som fortsatt har ansvar for dagens nødnett og er behovseier for nytt nødnett.