Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur

Nkom gjennomfører i år en regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Oslo-regionen. Analysen omfatter geografisk både Oslo kommune og Akershus fylke. Arbeidet skjer i nær dialog med ekomtilbyderne og viktige samfunnsaktører i regionen.
 

Gode og oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser for digital infrastruktur, som også omfatter hendelser høyere oppover i krisespennet, gir kunnskap som gjør det mulig å iverksette tiltak som styrker samfunnssikkerheten. Slike analyser utgjør et viktig grunnlag for at ekomtilbydere og offentlige virksomheter kan iverksette riktige tiltak for å styrke motstandskraften i den digitale infrastrukturen, slik at den er i stand til å møte nye utfordringer.

Siden 2019 er det gjennomført regionale risiko- og sårbarhetsanalyser av ekominfrastrukturen i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Innlandet og Buskerud. Når analysen for Oslo-regionen er gjennomført mot slutten av 2026, vil det bli publisert en åpen rapport og igangsatt tiltak for å styrke motstandsdyktigheten til den digitale infrastrukturen i regionen. Tiltakene vil typisk inkludere sikring av digitale føringsveier, som fiberforbindelser, styrking av sårbare punkter i nettene, og andre tiltak som øker beredskapen.

Kunnskap fra analysene deles med statsforvaltere i de aktuelle områdene, noe som bidrar til deres arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal i 2026 ferdigstille en regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Svalbard. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med relevante aktører, herunder Longyearbyen lokalstyre, Sysselmesteren, ekomtilbydere med infrastruktur på Svalbard samt beredskaps- og sektormyndigheter ved behov.
 

Analysen gir en helhetlig vurdering av risiko og sårbarhet knyttet til elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur og -tjenester, basert på Nkoms etablerte metodikk og erfaringer fra tidligere regionale analyser. Metodikken tilpasses de særegne geografiske, klimatiske og sikkerhetspolitiske forhold på Svalbard.

Arbeidet omfatter Svalbard som region, med hovedvekt på Longyearbyen og Ny-Ålesund, og vurderer ekomløsningene i sammenheng med nasjonale og internasjonale forbindelser.

Bakgrunnen for arbeidet er Svalbards strategiske betydning, krevende rammebetingelser og begrensede redundans i kritisk infrastruktur. Analysen skal gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for målrettede sikkerhets- og beredskapstiltak og videre styrking av robustheten i ekominfrastrukturen.

I 2026 skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i samarbeid med Telenor, Telia og Lyse Tele (Ice) etablere Forsterket ekom i 20 nye kommuner: Meråker, Midtre Gauldal, Namsos, Steinkjer, Røros, Oppdal, Tynset, Tolga, Tinn, Nome, Bamble, Fyresdal, Froland, Risør, Tvedestrand, Flekkefjord, Fitjar, Vaksdal, Sunnfjord og Voss. Tiltaket er en del av Nkoms nasjonale innsats for å styrke samfunnssikkerhet og beredskap gjennom mer robuste elektroniske kommunikasjonsløsninger i områder med særlig behov.
 

Programmet for forsterket ekom er et viktig statlig tiltak som skal sikre mobilkommunikasjon i et avgrenset område i kommunen når det oppstår kriser eller ekstraordinære hendelser. Området ligger som regel i nærheten av rådhuset eller andre bygg med viktige samfunnsfunksjoner. Her skal både kommunens kriseledelse og innbyggere kunne ringe, sende SMS og bruke internett.

Basestasjoner med forsterket ekom skal ha reservestrøm som sikrer drift i minst 72 timer ved strømbrudd. Vanlige basestasjoner har normalt reservestrøm i kun 2-4 timer. Dersom nødnett er plassert på de utvalgte basestasjonene, får også nødnettet reservestrøm i opptil 72 timer. 
Kommuner som er med i ordningen har basestasjoner med ekstra sikring som opprettholder mobilkommunikasjonen ved strømbrudd og andre krisehendelser.

Les mer: Forsterket ekom

Nkom skal, i samarbeid med ekombransjen, utvikle en felles bransjestandard for hvordan kritiske kommunikasjonskabler (fiberkabler) skal sikres fysisk. Prosjektet ledes av Nkom, men det er bransjen selv som utvikler innholdet i standarden.  

Målet er å gjøre det enklere å sikre viktige kabler på en god og lik måte. Standarden skal kunne brukes i planlegging, innkjøp, opplæring og vurdering av eksisterende løsninger både i offentlig og privat sektor.

Det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra bransjen. Gruppen ledes av Tore Hagen fra NTE Telekom, og består av både små og store selskaper, inkludert netteiere, entreprenører og fagmiljøer; Telenor, Telia, Lyse Tele, Global Connect, Stamfiber, Eltel, OneCo, Fiberdrift, NEK, Varanger Kraft, Norsk sjøfiberkabel, og Fiberforeningen og Nkom. 

Arbeidsgruppen skal:

1. definere hva som regnes som kritiske kommunikasjonskabler
2. vurdere om kablene bør deles inn i ulike nivåer etter hvor kritiske de er
3. vurdere behovet for verktøy som kan brukes til å analysere og forbedre sikkerheten
4. utarbeide en felles bransjestandard 

Arbeidsgruppen skal først definere hvilke kabler som er kritiske, og eventuelt dele dem inn i kategorier. Deretter skal de lage en standard for hvordan de ulike kategoriene skal sikres fysisk. Forslaget til bransjestandard skal sendes på høring høsten 2026 med mål om å ferdigstille arbeidet i mars 2027.

Bransjestandarden vil gjelde for nye kabler, og vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Samtidig skal det utvikles et rammeverk som gjør det mulig å vurdere sikkerheten i eksisterende nett opp mot standarden.

Undersjøiske kommunikasjonskabler har fått økt oppmerksomhet, særlig etter hendelsen med North Stream i 2022 og flere sjøkabelbrudd i Østersjøen vinteren 2024-2025. I sistnevnte tilfeller ble både sjøkabler og annen kritisk infrastruktur skadet, blant annet som følge av skip som seilte med anker ute. Sjefen for Etterretningstjenesten har i media uttalt at hendelsene i Østersjøen trolig ikke var tilsiktede. 
 

Internasjonale organisasjoner som International Cable Protection Committee og European Subsea Cables Association anslår at 70–80 prosent av de rundt 150–200 årlige kabelbruddene globalt skyldes fiske og ankring. Disse tallene har vært relativt stabile over tid. Samtidig kan også utilsiktede hendelser få alvorlige konsekvenser for samfunnets digitale infrastruktur.
Nkom har bidratt til etableringen av Norsk Sjøkabelforening, og har rollen som daglig leder. Foreningen samler sjøkabeleiere i Norge og relevante myndigheter for å styrke sikkerheten og samordningen på området. 

Nkom deltar også aktivt i nasjonale og internasjonale øvelser og samarbeidsfora knyttet til sikkerheten for sjøkabler. Gjennom dette arbeidet bidrar Nkom til økt kunnskap, styrket samarbeid og bedre håndtering av hendelser.

Videre skal Nkom innen 2027 ferdigstille en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for sjøkabler på norsk sokkel, etter modell fra regionale analyser. Analysen vil gi økt innsikt i tilstand, sårbarheter og avhengigheter knyttet til denne kritiske infrastrukturen.

Nkom arbeider aktivt i 2026 med å beskytte radiofrekvenser som benyttes til satellittbasert navigasjon (GNSS). Arbeidet omfatter både reaktive og proaktive tiltak. Reaktivt innebærer dette å avdekke og stanse forstyrrelser, samt å informere brukere om utfordringer og risiko knyttet til GNSS.
 

Det proaktive arbeidet omfatter blant annet økt bevisstgjøring om sårbarheter, informasjonsdeling og gjennomføring av fysiske tester, som Jammertest på Andøya. I tillegg videreutvikler Nkom sitt fjernmålenett og styrker datadeling med relevante aktører. Analyse og identifisering av forstyrrelser bidrar til økt kunnskap om både trusselbildet og systemenes sårbarheter.

Viktige tiltak og prosjekter:

• Jammertest på Andøya
  Gjennomføres i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Statens vegvesen, Justervesenet, Kartverket, Norsk Romsenter og Avinor. Testene finner sted på Andøya i september, og innebærer etablering av kontrollerte GNSS-interferensmiljøer. Dette gir deltakerne mulighet til å teste systemer mot forstyrrelser som ellers ikke er tillatt i normal drift, og bidrar til å avdekke svakheter og forbedre robustheten i GNSS-baserte løsninger og teknologi.

• Pilot for nasjonal distribusjon av presise tidssignaler
  Utvikles i samarbeid med Justervesenet. Målet er å etablere en nasjonal, offentlig tjeneste som tilbyr tidssignaler med høy nøyaktighet og sikkerhet. Dette vil redusere sårbarheten ved ensidig avhengighet av GNSS for tidsangivelse.

• Maritim havovervåking og beredskap
  Et forskningsprosjekt ledet av NTNU i samarbeid med et bredt konsortium. Prosjektet skal utvikle metoder og algoritmer for bedre utnyttelse av eksisterende datakilder, med mål om å forbedre situasjonsforståelsen i norske havområder, inkludert deteksjon av GNSS-forstyrrelser. Prosjektet er treårig. 

• Secure PNTC
  Et forskningsprosjekt ledet av SINTEF, med bidrag fra Nkom, Forsvarets forskningsinstitutt, Avinor og Universitetet i Agder. Prosjektet utvikler metoder og teknologi for forbedret frekvensmonitorering, sporing av forstyrrelseskilder og analyse av måledata, blant annet ved bruk av kunstig intelligens.

Som del av dette arbeidet pågår det også initiativ for å etablere finansiering av en ny løsning: Nasjonal varslingstjeneste for radiostøy, der GNSS-området er planlagt som pilot.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil i 2026 starte arbeidet med å styrke beredskapen i mobilnettene, i samarbeid med mobiltilbyderne Telenor, Telia og Lyse Tele (Ice), samt nødnett, kommuner og Statsforvalterne. Tiltaket retter seg mot utvalgte basestasjoner og tettsteder som er spesielt utsatt for langvarige strømbrudd og bortfall av elektronisk kommunikasjon.
 

Analyser viser at økt reservestrømkapasitet fra dagens nivå, på 2–4 timer til mellom 8 og 24 timer, kombinert med flere robuste, alternative føringsveier for trafikk, kan redusere antall utfall med 50–70 prosent i berørte områder. Målet er derfor å styrke mobilnettenes motstandsdyktighet ved å sikre tilstrekkelig reservestrøm og redusere sårbarhet for enkeltfeil, som for eksempel fiberbrudd. Omfanget av tiltakene, inkludert hvor mange basestasjoner som skal forsterkes og hvilken reservestrømkapasitet som skal etableres, vil bli fastsatt på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS).

Tiltaket omfatter blant annet:

• forsterkning av reservestrøm ved prioriterte basestasjoner 

• etablering av flere uavhengige transmisjonsforbindelser der dette er nødvendig

Basestasjoner med stor dekningsflate og tilstedeværelse av alle tre mobiltilbydere vil bli prioritert. I tillegg skal mobildekningen styrkes i tettsteder som er særlig utsatt for isolasjon ved bortfall av kommunikasjon. Målet er at 100 nye tettsteder skal få 12–24 timers reservestrøm innen 2030. Dette vil bidra til bedre kommunikasjon for innbyggerne og styrke grunnlaget for effektiv beredskap og krisehåndtering. Gjennomføringen av tiltakene forutsetter kostnadsdeling mellom staten og ekomtilbyderne.

Satellittbasert kommunikasjon kan styrke robustheten i elektroniske kommunikasjonsnett og fungere som en viktig beredskapsløsning ved helt eller delvis bortfall av landbaserte ekomnett som følge av naturhendelser, tekniske feil eller andre uønskede hendelser. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det særlig viktig at virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner vurderer alternative og uavhengige løsninger for digital kommunikasjon. Den raske utviklingen innen satellittbasert kommunikasjon, særlig lavbanesatellitter, gjør slike løsninger stadig mer aktuelle som supplement og reserve til bakkebaserte nett.
 

Som del av arbeidet med å styrke nasjonal beredskap vil Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i 2026 pilotere og starte utrulling av mobile basestasjoner med batteribackup og satellittbasert reserveforbindelse. Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Telenor, Telia og Lyse Tele (Ice). Løsningen gjør det mulig å etablere mobildekning raskt i områder hvor ordinær ekominfrastruktur er utilgjengelig, ved at trafikken rutes via satellitt. Piloteringen vil gi viktig erfaring med tekniske, operative og beredskapsmessige forhold. 

Dersom løsningene fungerer tilfredsstillende, vil flere mobile basestasjoner bli forhåndsplassert som beredskapsmateriell på regionale lagre. Dette vil legge til rette for rask reetablering av mobildekning ved større bortfall av elektronisk kommunikasjon. Tiltaket støtter regjeringens mål om økt bruk av satellittbasert kommunikasjon, og vil bidra til å styrke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske ekomnett.

I løpet av 2026 tar Nkom og Justervesenet det første steget mot etableringen av en fullverdig GNSS-uavhengig infrastruktur for sikker, nøyaktig og metrologisk sporbar tid og frekvens.
 

I dag dekkes behovet for nøyaktig tid i samfunnet nesten utelukkende gjennom satellittbaserte systemer (GNSS), særlig GPS. Slike systemer er imidlertid sårbare for forstyrrelser, enten tilsiktede eller utilsiktede. Eksempler er bortfall av signaler og manipulering av dem, såkalt jamming og spoofing, som kan føre til at mottakere ikke fungerer som tiltenkt. Dette er blant annet dokumentert gjennom Jammertest.

Den høye avhengigheten til GNSS innebærer derfor en betydelig risiko for å miste tilgangen til nøyaktig tid. Samtidig er moderne IT-systemer ofte veldig komplekse, med mange lag av tjenester og gjensidige avhengigheter, som ikke alltid er fullt ut kartlagt. 
En ny, bakkebasert tjeneste for distribusjon av nøyaktig tid og frekvens skal sikre samfunnet tilgang til pålitelig og nøyaktig tid, uavhengig av GNSS. Tiltaket vil dermed redusere identifiserte sårbarheter i kritisk infrastruktur. Etablering av en slik løsning ble utredet av Nkom og Justervesenet i 2025, og er tidligere anbefalt av blant annet Totalforsvarskommisjonen og Ekomsikkerhetsutvalget.

Arbeidet omfatter etablering av en nasjonal tidsskalainfrastruktur med egnede klokkesystemer og distribusjonsløsninger. Målet er at brukere i ulike sektorer raskt skal kunne hente presis tid og frekvens fra infrastrukturen.

Tjenesten vil støtte flere protokoller med ulik grad av nøyaktighet, blant annet:

• Network Time Protocol (NTP) 
• Precision Time Protocol (PTP) 
• White Rabbit 

Dette vil dekke synkroniseringsbehov fra millisekund- til nanosekundnivå. På sikt er målet å etablere en landsdekkende infrastruktur. Arbeidet vil pågå gjennom hele 2026.