I tidligere høringer foreslo Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) å utpeke selskap med sterk markedsstilling i 10 ulike områder av Norge. Nå foreslår myndigheten at frivillig åpning av fibernettene kan erstatte regulering av tilbydere med sterk markedsstilling (SMP). 

– De siste årene har bredbåndsmarkedet endret seg, og det er flere selskaper som har sterke markedsposisjoner i sin region, sier Kamilla Sharma som er avdelingsdirektør for marked og tjenester i Nkom. 

– Synet på åpne bredbåndsnett har endret seg betydelig blant aktørene i markedet, og mange har nå bekreftet at de ønsker å åpne opp og legge det til rette for at nye aktører slipper til. Det mener vi kan skape konkurranse, og gjøre regulering overflødig.

I dag er det kun Telenor som er pålagt å gi tilgang til sitt bredbåndsnett for konkurrerende selskaper.

Fram til nå har lukkede nett vært dominerende, der kun den som kontrollerer infrastrukturen tilbyr bredbåndstjenester.

Åpning av nett betyr i praksis at du kan få fiberen installert fra én leverandør, men fritt velge en annen aktør til å levere internettjenesten din.
Kamilla Sharma

Fremtidsrettet marked 

Bredbåndsbransjen får nå et stort ansvar for å bidra til at forbrukere får større valgfrihet og at konkurransen i markedet øker. 

– Vi har hatt en tett og langvarig dialog med bransjen og har fått tilstrekkelige forsikringer fra sentrale markedsaktører om at de vil åpne nettene sine på rimelige og rettferdige vilkår. Det er bakgrunnen for at vi går ut med denne høringen. Samtidig gjenstår det fortsatt noe arbeid, blant annet trenger vi mer detaljerte forsikringer fra enkelte aktører, sier Sharma. 

Lettelsene i reguleringen bygger på klare forutsetninger om markedsdynamikk og fremtidig utvikling. For at frivillig åpning av nett skal være et reelt alternativ til regulering, er det helt avgjørende at: 

  • Åpningen skjer med god fremdrift. 

  • Tilgangsvilkårene er rimelige og rettferdige. 

  • Markedsplassene der tilgangen tilbys, er nøytrale, slik at ingen aktører favoriserer egen sluttbrukervirksomhet fremfor eksterne tilgangskjøpere. 

I februar publiserte Nkom et sett med prinsipper for frivillig åpning av nett: Frivillig åpning av fibernett på rimelige og rettferdige vilkår. 

– Vi forventer at aktører som åpner nettene sine følger disse prinsippene, sier Sharma. 

Veien videre 

Nkom vil følge utviklingen i markedet svært tett. I første omgang vil vi overvåke fremdriften i selve åpningen av nettene, samtidig som vi vurderer hvordan tilgangsvilkårene blir utformet. 

– Det blir også svært viktig for oss å følge med på hvilke vilkår aktørene gir hverandre på tilgangen de tilbyr. Det hjelper lite å åpne opp dersom det er for dyrt eller for komplisert for konkurrerende selskaper å levere tjenester på andres fiber, sier Sharma. 

Nkom skal blant annet utvikle en kostnadsmodell for å holde øye med produktene og vilkårene som tilbys i åpne nett. 

– Denne modellen gir oss en mulighet for å følge med på om tilgangsprisene er på et rimelig nivå og dermed vurdere om konkurransen i ulike deler av bredbåndsmarkedet fungerer som den skal, sier Sharma. 

I tidligere analyser har Nkom konkludert med at bredbåndsmarkedet består av ulike geografiske markeder med varierende konkurranseforhold. Det gjør det mulig å vurdere og eventuelt tilpasse reguleringen på et detaljert, geografisk nivå dersom det skulle bli nødvendig. 

– Dersom selskaper med sterke markedsposisjoner i et område, ikke åpner nettene sine og tilbyr tilgang på rimelige og rettferdige vilkår, kan vi utpeke dem som tilbydere med sterk markedsstilling. Disse aktørene vil da bli pålagt å åpne nettene sine på vilkår satt av Nkom, avslutter Sharma. 

Høringsfrist 

  • Høringsfrist: 12. mai 2025 kl. 12.00 

Les også: Bredbåndsreguleringen kan gå mot et skifte