Hopp til hovedinnhold
Meny

KI-forordningen og regulering av kunstig intelligens

KI-forordningen skal innføres i norsk rett gjennom KI-loven. På disse fagsidene får du en oversikt over hvordan EU regulerer kunstig intelligens, og hvilken betydning det får i Norge. Artiklene gir en innføring i sentrale begreper, aktørroller, risikokategorier og kravene som gjelder for ulike typer KI-systemer, inkludert de kraftigste KI-modellene.

KI-forordningen (AI Act) – bakgrunn, formål og forholdet til norsk rett

Les mer om KI-forordningen, som er det første helhetlige regelverket som fastsetter bindende regler for kunstig intelligens. Forordningen skal skape rettslig forutsigbarhet for alle berørte aktører i både privat og offentlig sektor, herunder leverandører og brukere av KI-systemer. 

Aktørene i KI-forordningen – roller, forpliktelser og rettigheter

Alle aktørene som er involvert i livsløpet til et KI-system har ulike roller og plikter etter KI-forordningen. Det gjelder både for private og offentlige aktører. Er du leverandør, idriftsetter, importør, distributør, bemyndiget representant, produkttilvirker, bruker eller en såkalt berørt person av KI-systemet? Her er kriteriene som må vurderes.

Hvem skal håndheve KI-forordningen i Norge?

Hvert land i EU/EØS må bestemme hvilke nasjonale myndigheter som skal koordinere, føre tilsyn med og håndheve KI-forordningen. Her kan du lese mer om hvem som skal håndheve regelverket i Norge.

Risikokategoriene – hvilken risiko har ditt system?

I KI-forordningen avhenger graden av regulering av hvilken risikokategori KI-systemet tilhører. Derfor er det viktig å ta stilling til om KI-systemet ditt utgjør uakseptabel risiko, høy risiko, «begrenset risiko» eller minimal risiko.