Regionale risiko- og sårbarhetsanalyser

Finnmark er et av Norges viktigste sikkerhetspolitiske område. Stabile ekomnett- og tjenester er viktig både for befolkningen, næringsutvikling og stabilitet i regionen. 

Ekominfrastrukturen i Finnmark har flere ganger hatt langvarige utfall. Uvær, stengte veier og en vanskelig tilgjengelig sjøfiberkabel påvirker feilrettingstiden, samtidig som lite utbygd fiberinfrastruktur gir få muligheter til å rute om trafikken ved kabelbrudd. Hendelsen som førte til utfall i fem timer for flere kommuner i Øst-Finnmark i månedsskiftet november/desember i 2018 illustrerer sårbarhetene ved ekominfrastrukturen i Finnmark og konsekvensene som kan oppstå. 

Fiberinfrastrukturen i Finnmark består i dag av en indre trasé over land og en ytre trasé i sjø, som til sammen utgjør det som i det videre omtales som «Finnmarksringen». Ytre trasé består for det meste av sjøfiberkabler, og er knyttet sammen med indre trasé på tre steder mellom Alta og Kirkenes. Brudd på sjøfiberkabler i ytre trasé har vært årsak til langvarige og omfattende ekomutfall. Få tverrforbindelser som knytter sammen indre og ytre trasé medfører at to samtidige kabelbrudd kan forårsake utfall som rammer store geografiske områder. Dette gir liten grad av redundans i transportnettene.

Tidkrevende feilrettingssituasjoner, spesielt ved brudd på sjøfiberkabler, gir økt behov for reservestrømkapasitet. Svikt i krafttilførselen til ekomutstyr kan potensielt føre til langvarige utfall over store områder.

Transportnettene i Finnmark er realisert på den samme fiberinfrastrukturen og berøres derfor i stor grad av like sårbarheter og trusler når det kommer til det fysiske laget i transportnettene. Noen tilbydere benytter eget utstyr i sitt transportnett og det eksisterer derfor en viss grad av diversitet på utstyrsnivå mellom ekomtilbyderne. Feil eller brudd på fiberkabler vil ha en konsekvens for alle transportnettene, men logiske feil og feil på utstyr vil ikke nødvendigvis ha konsekvens for alle ekomtilbydere i Finnmark.

Regionen har en relativt godt utbygd fiberinfrastruktur med flere tilbydere, mye fiber og mange tverrlinker/ringer. På et overordnet nivå er derfor robustheten i transport- og regionalnett i regionen relativ god, men denne analysen identifiserer også klare sårbarheter som må reduseres og foreslår tiltak for blant annet økt redundans. 

Den største sårbarheten som er avdekket er begrenset redundans i deler av regionen. Her er det begrenset med hovedføringsveier og ingen tverrgående forbindelser. Denne sårbarheten kan reduseres ved at nyetablerte fiberstrekk tas i bruk, og slik sikre økt redundans gjennom en ny gjennomgående hovedføringsvei. 

Analysen viser også at det er sårbarheter knyttet til at flere aktører er samlet på samme lokasjoner og strekk. Dette kan medføre at hendelser vil påvirke flere aktører samtidig. Flere av de sårbare punktene er imidlertid godt sikret, og det vil være mulig å redusere risikoen ytterligere ved flere fysiske sikringstiltak og tiltak som gir økt redundans. 

Gjennom analysen av infrastrukturen i Troms-regionen har Nkom avdekket et komplekst aktørbilde der aktørene har stor avhengighet til hverandre. I noen grad utgjør dette en sårbarhet fordi det kan oppstå uklarheter om eier- og ansvarsforhold. Der hvor tilbyderne er avhengig av hverandre, kan det også være vanskelig for den enkelte tilbyder å vurdere risiko og sårbarheter for egne kunder. 

Kartleggingen har identifisert flere tiltak som vil redusere risiko og sårbarhet i regionen. Tiltakene knytter seg til å sikre etablering av en ytterligere hovedføringsvei gjennom regionen, etablering av flere tverrsamband, redusert samlokalisering, og andre tiltak for økt sikkerhet og beredskap. 

Regionen har en relativt godt utbygd fiberinfrastruktur med flere tilbydere, mange fibertraseer og mange tverrlinker/ringer. På et overordnet nivå er derfor robustheten i transport- og regionalnett i regionen relativt god, men denne analysen identifiserer også klare sårbarheter som bør reduseres og foreslår tiltak for blant annet økt redundans. 

Den største sårbarheten som er avdekket er at flere av nord-sør forbindelsene har geografiske avhengigheter til hverandre. Flere tverrforbindelser i regionen vil kunne bidra til å omrute trafikk ved utfall. 

Analysen viser at det er sårbarheter knyttet til at flere aktører er samlet på samme lokasjoner og i fiberstrekk. En enkelt hendelse vil derfor kunne påvirke flere aktører samtidig. Noen av de sårbare lokasjonene er imidlertid godt sikret og det vil være mulig å redusere risikoen ytterligere ved flere fysiske sikringstiltak og tiltak som gir økt redundans. 

Gjennom analysen av infrastrukturen i Nordland-regionen har Nkom avdekket et komplekst aktørbilde der mange av aktørene har stor avhengighet til hverandre. I noen grad utgjør dette en sårbarhet fordi det kan oppstå uklarheter om eier- og ansvarsforhold. Der tilbyderne er avhengig av hverandre kan det også være vanskelig for den enkelte tilbyder å vurdere risiko og sårbarheter for egne kunder. Bedre utforming av beredskapsavtaler kan derfor bidra til en lavere risiko for langvarige utfall. 

Kartleggingen har identifisert flere tiltak som kan redusere risiko og sårbarhet i regionen. Tiltakene knytter seg til etablering av flere tverrsamband, redundans via utlandet, redusert samlokalisering, og utarbeidelse av retningslinjer for sikring av landtak. Disse tiltakene vil bidra til økt sikkerhet og beredskap i regionen. 

I 2023 har Nkom videreført det regionale analyseprogrammet og gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag. Det er gjennomført en bred informasjonsinnhenting inkludert kartlegging av infrastruktur, aktørmøter, befaring av aktuelle lokasjoner, identifisering av sårbarheter og tiltak for å redusere sårbarhetene.

På et overordnet nivå er robustheten i ekomnettene i Trøndelag relativt god med flere sterke tilbydere. Sammenlignet med Nord-Norge har Trøndelags-regionen mer utbygd fiberinfrastruktur med flere alternative fibertraséer og bedre ringstruktur. Det er likefullt svakheter i den sentrale ekominfrastrukturen i Trøndelag som må adresseres.

Mye av ekominfrastrukturen mellom Sør- og Nord-Norge, og sør og nord i Trøndelag fylke, passerer gjennom Trondheimsområdet. Flere samtidige utfall i Trondheimsområdet vil kunne få store konsekvenser for trafikkavviklingen nordover. Spesielt ut fra scenarioer i øvre del av krisespennet, som sabotasje og krig, er dette bekymringsfullt.

Et annet sårbarhetsområde er knyttet til at infrastrukturen og utstyr til flere aktører er konsentrert i samme områder. Eksempler på dette er sjøfiberkabler og kabeltraséer på land. En større fysisk hendelse som berører flere nærliggende kabler eller utstyr, eller flere samtidige hendelser, vil potensielt kunne gi utfall for et større antall brukere hos flere ekomtilbydere.

Nord i fylket er det færre gjennomgående nord/sør-traséer enn sør i fylket. Flere tverrforbindelser i nord vil kunne bidra til bedre omruting av trafikk dersom en gjennomgående hovedtrasé skulle falle ut. Av andre strukturelle svakheter pekes det på at enkelte områder i fylket burde hatt bedre redundant tilkobling til overordnet infrastruktur for å være mindre sårbare ved utfall.

Ekomtilbyderne har gjort store investeringer i utvidelser og forsterkninger i egne nett gjennom mange år, og fortsetter å gjøre det. Flere identifiserte sårbarheter forventes derfor å utbedres av tilbyderne i tiden fremover.

Som i andre deler av landet har analysen identifisert et sammenvevd og til dels komplekst aktørbilde med flere avhengighetsforhold mellom ekomtilbyderne. Enkelthendelser vil derfor kunne påvirke flere aktører samtidig, og det kan være utfordrende for den enkelte tilbyder å vurdere risiko og sårbarheter for egne kunder.

Kartleggingen har identifisert flere tiltak som kan redusere risiko og sårbarhet i Trøndelag. Tiltakene knytter seg til etablering av flere og mer spredte nord/sør-forbindelser, flere tverrforbindelser mellom ytre og indre traséer, redundans og omrutingsmuligheter via utlandet, redusert konsentrasjon av aktører og nye vurderinger rundt fysiske sikringstiltak. Disse tiltakene vil bidra til økt robusthet, sikkerhet og beredskap i regionen, og være med å bygge opp under målbildene for den digitale grunnmuren som uttrykt i Nkoms rapport «Robuste transmisjonsnett for Norge mot 2030». 

Av sikkerhetshensyn kan vi ikke publisere hele analysen, men for å gi så mye informasjon som mulig er det utarbeidet en offentlig versjon som redegjør for hovedfunn og mulige tiltakstyper. Den sikkerhetsgraderte rapporten for Trøndelag ble oversendt DFD i januar 2024.