Hvilke regler gjelder før og når jeg oppretter et abonnement?

Avtalen du som kunde inngår med din tilbyder, er avgjørende for hvilke regler som gjelder for ditt abonnement. Både alminnelige avtalerettslige regler og ekomregelverket setter begrensninger på hvilke rettigheter og vilkår som kan inngå i avtalen. Mer informasjon om kravene til avtale finnes i ekomloven § 4-3 om leveringsvilkår og offentliggjøring, § 4-4 om opplysningsplikt før inngåelse av avtale, § 4-5 om avtalesammendrag og 4-6 om bindingstid, varslingsplikt og oppsigelse. Mer detaljerte regler finnes i ekomforskriften kapittel 4. 

Det finnes også annet lovverk som er relevant:

  • Angrerettloven: loven regulerer dine rettigheter som forbruker ved fjernsalg. En sentral rettighet i angrerettloven er forbrukers rett til å avbestille tjenester kjøpt ved fjernsalg, som ved bruk av for eksempel telefon eller internett. Fjernsalg er avtaler om kjøp og salg som inngås uten at selger og kjøper møtes.
    Du kan kontakte Forbrukerrådet eller Forbrukertilsynet for mer informasjon om angrerettloven.
     
  • Markedsføringsloven: loven begrenser hvordan teletilbydere kan markedsføre seg mot deg som forbruker.
    Du kan kontakte Forbrukertilsynet for mer informasjon om markedsføringsloven.

Avtalesammendrag

Ekomloven og -forskriften inneholder en rekke regler om hvilken informasjon tilbyder skal gi til forbruker før avtaleinngåelse. Tilbyderen skal også ha et avtalesammendrag tilgjengelig for forbrukere, mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner. Avtalesammendraget skal være kortfattet, enkelt tilgjengelig og lesbart. Mal og forklaringsskriv på norsk og engelsk finnes nedenfor:

Hvilke opplysninger kan tilbyder kreve av meg?

Din tilbyder av nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste må gjøre en entydig identifisering av deg som ny kunde. Entydig identifisering betyr at din tilbyder har registrert deg i sitt kunderegister med en unik og riktig identitet. Videre kreves det at identitetskontrollen skal kunne dokumenteres. 

Kan tilbyder kreve fødselsnummeret mitt?

Tilbyder av person-til-person-kommunikasjonstjeneste må oppfylle kravene til entydig identifisering som følger av ekomforskriften.  Identifisering ved bruk av dokument med fødselsnummer er én av flere måter å sikre entydig identifisering på. I mange tilfeller vil tilbyderen kreve fødselsnummer for å kunne gjennomføre kredittsjekk.

Tilbyder av person-til-person-kommunikasjonstjeneste kan kreve at du fremlegger gyldig identitetsbevis for å sikre en entydig identifisering av deg, og at identitetsbeviset du fremlegger inneholder ditt fødselsnummer.

Priser

Det er tilbyderen din som setter prisen du betaler for ditt abonnement. Prisoversikter for ulike abonnement står på hjemmesiden til tilbyderen din. Informasjon om pris skal også fremkomme i opplysningene du får før avtaleinngåelse og i avtalesammendraget. Du kan også bruke prissammenligningstjenester for å sammenligne prisene for ulike abonnement og ulike tilbydere.

Nkom regulerer i liten grad sluttbrukerpriser, med unntak av priser for spesialnummer og internasjonal gjesting. Internasjonale samtaler utenfor EU/EØS er ikke regulert.

Spesialnummer i 800-serien er gratis å ringe til. Her er det mottaker av samtalen som betaler samtalekostnadene. 

Til forskjell fra den norske 800-serien er de internasjonale «grønne» numrene, som begynner med +800, ikke alltid gratis å ringe til. For informasjon om priser til disse numrene må du ta kontakt med din tilbyder. 

Er jeg bundet av abonnementsavtale inngått av mindreårig barn?

Barn og mindreårige under 18 år kan ikke sette seg i gjeld eller kjøpe ting som skal betales gjennom en faktura de får tilsendt i ettertid. De kan heller ikke inngå abonnementsavtaler som koster penger uten at foreldre samtykker. Spørsmål knyttet til avtaler inngått av mindreårige kan rettes til Forbrukerrådet.

Rettigheter når tilbyder gjør endringer i abonnementsavtalen

Du har rett på varsel dersom tilbyder av nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester gjør endringer i abonnementsavtalen med deg. Plikten til å varsle gjelder alle endringer fra tilbyderens side. Varselet skal være skriftlig og kan for eksempel gis på e-post, SMS, faktura eller på «mine sider». Varselet skal gi nok informasjon til at du som kunde forstår hvilke endringer som gjøres. 

Endringer kan tidligst skje én måned etter at varsel er sendt deg som kunde. 

Dersom du ikke godtar de nye avtalevilkårene, kan du uten ekstra kostnader si opp abonnementet med virkning fra det tidspunktet endringen trer i kraft. Er det bindingstid på abonnementet, har du bare rett til å si opp abonnementet dersom endringen har negativ virkning for deg, som for eksempel høyere pris. Fristen for å heve avtalen er tre måneder etter informasjon om hevingsretten ble gitt.

Oppsigelse av abonnement

Utenfor bindingstid har du rett til å si opp abonnementet når som helst. Ønsker du å avslutte abonnementsforholdet, men beholde telefonnummeret ditt, skal du ikke si opp direkte til din nåværende tilbyder. I stedet bestiller du nytt abonnement hos en annen tilbyder og oppgir samtidig nummeret ditt, og så ordner den nye tilbyderen resten. Dette kalles portering, som du kan lese mer om her.

Når kan tilbydere si opp abonnementsavtalen?

Tilbyder kan si opp abonnementsavtalen tidligst én måned etter at varsel er sendt deg som kunde. 

Bindingstid og bruddgebyr

Her finner du informasjon om aktuelle spørsmål knyttet til bindingstid og bruddgebyr ved kjøp av bredbånds- og mobilabonnement.

Hva skal til for at min tilbyder kan kreve bindingstid?

Bindingstid er et vanlig avtalevilkår ved inngåelse av både bredbånds- og mobilabonnement. Bindingstiden innebærer at du som abonnent ikke kan si opp avtalen før det har gått en viss periode uten å betale et bruddgebyr. Bruddgebyrets størrelse avhenger normalt av hvor lang tid du har igjen av avtaleperioden, og størrelsen på beløpet som du opprinnelig sparte ved et abonnement med bindingstid.

For å kunne sette vilkår om bindingstid, må tilbyder gi deg som abonnent en økonomisk fordel, som for eksempel gratis etablering eller lavere månedspris. Tilbyder kan benytte en bindingstid på inntil 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales opptil 24 måneders bindingstid, men det gjelder ikke for deg som privatperson.

Bruk av bindingstid er regulert som en del av «bindingstid, varslingsplikt og oppsigelse» i ekomloven § 4-6.

Hvilke regler gjelder for bindingstid og bruddgebyr?

Det er den inngåtte avtalen og avtalevilkårene som regulerer bindingstid, oppsigelsestid og størrelsen på bruddgebyret. Se i avtalevilkårene for ditt abonnement eller ta kontakt med kundeservice der du er kunde, ved spørsmål til vilkårene. 

Dersom din tilbyder gjør endringer i avtalen i bindingstiden, har du rett til å si opp abonnementet dersom endringene har negativ virkning for deg, som for eksempel en høyere pris.

Dersom du har inngått avtale om et såkalt koblingssalg, der en person-til-person-kommunikasjonstjeneste kjøpes i kombinasjon med én eller flere tjenester eller terminalutstyr, skal bindingstiden ikke forlenges ved tilføyelse av annen tjeneste eller utstyr med mindre du uttrykkelig samtykker til det. Dette fremgår av ekomloven § 4-12.

Leveringspliktige telefontjenester

Det er i ny ekomlov vedtatt oppdaterte regler om leveringsplikt i Norge. Frem til avtale er inngått eller utpeking etter ekomloven § 5-1 er gjort, vil tidligere avtale mellom Staten og Telenor Norge AS gjelde.  

Hvilke tjenester har jeg krav på?

Etter ekomloven § 5-1 skal leveringsplikten sikre forbrukere, mikro-, små og mellomstore foretak et tilbud om talekommunikasjonstjeneste og funksjonell internettilgang til en rimelig pris. Det er ennå ikke inngått avtale eller utpekt tilbyder som skal sørge for dette. 

Etter någjeldende avtale mellom Staten og Telenor Norge har du rett til å få levert en telefonitjeneste og tilknytning til et digitalt elektronisk kommunikasjonsnett der du bor eller der du driver næringsvirksomhet. 

Telenor kan velge hvilken teknologi som skal benyttes for å levere tjenestene. Det kan være fast eller mobil teknologi.

Hvor har jeg krav på levering av tjenester?

Etter avtalen mellom Staten og Telenor skal det leveres tjenester til ordinære priser og vilkår innenfor et såkalt normalt leveringsområde. Med normalt leveringsområde menes steder med helårlig næringsvirksomhet og helårlig bosetting. 

I vurderingen av hva som faller inn under et normalt leveringsområde, legges det blant annet vekt på fysisk avstand mellom husstander, antall husstander og om bosetningen tidligere har vært definert som normalt leveringsområde. 

Avsidesliggende næringsvirksomhet som er knyttet til stedet og drives året rundt som hovednæring, faller inn under normalt leveringsområde.

Alle må selv dekke kostnadene for abonnement og bruk av telefontjenesten. 

Hvor finner jeg mer informasjon om leveringsplikten?

De viktigste reglene om leveringsplikt og leveringspliktige tjenester finner du i:

Hvem kan jeg klage til? 

Klager vedrørende leveringspliktige tjenester etter någjeldende avtale skal først rettes til Telenor 

Dersom du ikke kommer til enighet med selskapet, kan en klage sendes til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Dersom saken gjelder uenighet om hvorvidt Telenor har leveringsplikt, kan klage sendes til Nkom.  

Legitimasjonskrav ved opprettelse av abonnement

Ved opprettelsen av et abonnement om nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste må du legitimere deg med gyldig identitetsbevis hos din tilbyder og registreres i kunderegisteret. En slik bekreftelse av din identitet, såkalt entydig identifisering, reduserer faren for identitetstyveri og misbruk av din identitet. Identitetsbevis som pass, nasjonalt ID-kort eller førerkort er tilstrekkelig. Likestilt med fremvisning av fysisk legitimasjonsbevis er bruk av godkjent elektronisk identifikasjon. BankID er et eksempel på slik elektronisk ID. Korrekt registrering av din identitet sikrer også korrekt overføring av informasjon om deg til nødetatene.

Hva er entydig identifisering?

Entydig identifisering betyr at din tilbyder av nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste har registrert deg i sitt kunderegister med en unik og riktig identitet. Alle tilbydere av nummerbaserte person-til-person-kommunikasjonstjenester må sikre at kunder blir entydig identifisert ved opprettelse, endring eller avslutning av avtalen. Det samme gjelder dersom et telefonnummer skal flyttes fra en tilbyder til en annen. Denne plikten finnes i ekomloven § 2-8. I ekomforskriften står det at det ikke er nødvendig med entydig identifikasjon ved endringer i abonnementstype og prisplan.

Telefonnummer knyttes i dag til en rekke tjenester. Mobilkapring og annet misbruk av telefonnummer kan dermed gi kontroll over kontoer med mye personlig informasjon, som for eksempel sosiale medier, nettbank eller andre tjenester. Derfor er det viktig at telefonnummer og abonnement ikke enkelt kan opprettes eller overtas av uvedkommende.

Hvilke typer identitetsbevis kreves?

Din tilbyder må kreve at du som abonnent blir entydig identifisert. Hva som utgjør entydig identifisering av fysiske personer, kommer frem i ekomforskriften § 1-8. Entydig identifisering av foretak beskrives i ekomforskriften § 1-9. Som gyldig identitetsbevis for entydig identifisering av fysiske personer regnes originalt og gyldig pass, nasjonalt ID-kort eller norsk førerkort – og hvis personen ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, identitetsbevis med fødselsdato, fødested, fotografi og statsborgerskap.

Man kan enkelt oppfylle kravet til entydig identifisering gjennom bruk av elektronisk identifisering som BankID.

Tilbyderen skal registrere hvilken type identitetsbevis som er benyttet ved kontrollen og notere kontrollnummer for å kunne dokumentere at entydig identifisering er gjennomført.